terça-feira, 26 de maio de 2009

Embaixada em Oslo

http://www.abe.mre.gov.br/mundo/europa/reino-da-noruega/oslo/servicos/informacoes-em-ingles/visa/vistos-visas/permanent-visa/5-2013-family-reunion-marriage-to-a-brazilian-citizen-or-to-a-permanent-resident-in-brazil

Norwegian Songs

http://loekebergskole.no/podpress/category/podcaster/comenius/norsong/#

Curso de Nynorsk

http://www.nynorsksenteret.no/kurs/index.shtml

Contando em Norueguês.

Achei esse cara muito bom, hehe.
Vamos contar então !!!!

domingo, 3 de maio de 2009

Sobre os Russ

Achei essa postagem em um blog (muito bom , alias) e resolvi postar aqui, porque achei muito interessante.

Russ

Dia 01 de maio e o dia que os «Russ» comecam suas festas....so que este ano, eles comecaram uma semana antes e ja estao por ai fazendo suas artes...para que vcs entendam mais sobre essa antiga tradicao entre os estudantes que terminam o segundo grau na Noruega, leiam aqui:

Na Noruega e um ritual participar do "russfeiring" ...esse periodo de festas que se inicia no mes de abril, tem seu ponto maximo de comemoracao justamente no dia 17 de Maio, data maxima da Noruega...nesse dia, os "russe", todos uniformizados e com seu humor para la de animado, participam dos desfiles comemorativos ao 17 de maio. Ao anoitecer caem nas festas tradicionais que encerram o periodo de "russfeiring"" e se embebedam, dancam, gritam, se tatoam, e fazem um pouco de tudo que e considerado imoral e exagerado do ponto de vista de nos "pessoas normais"...:-))

A tradicao do "Russfeiring" e antiga (cerca de 100 anos), mas so continua a ser festejada na Noruega. Em 1905 os formandos do ginasio de Kristiania, decidiram usar gorros vermelhos, inspirados nos gorros dos alunos alemaes que haviam visitado a Noruega no ano anterior. Ao mesmo tempo o "russefeiringen" volta ao tempo ate o sec. 18... Para se estudar naquele tempo, o aluno noruegues deveria ser matriculado e aprovado como estudante em Copenhagen, e era necessario obter Examen Artium. Enquanto esperavam pelo resultado, os estudantes deviam usar um chifre na testa e usar peles sobre o corpo (como um animal) para alegria e diversao dos estudantes mais velhos. Quando o estudante passava no teste, o chifre era retirado. Este era um sinal de sabedoria e que o animal selvagem dentro daquele estudante havia desaparecido.

A palavra "russ" vem da expressao latina "Cornua Despositurus" que significa "arrancar os chifres"...

Os alunos que irao se formar na Videregaaende Skole (colegio) sao os participantes dessa festa. Eles se uniformizam com macacoes coloridos (a cor varia conforme a area em que se formarao), gorros, camisetas, moletons...todos muito enfeitados e alegres...realmente, uma cena divertida de se ver...

Outra caracteristica do "russfeiringen" e que varios grupos de formandos compram carros velhos (principalmente vans), onibus, etc e passam o ano todo reformando esses veiculos, pintando e colocando utilitarios "para la de estranhos" aos nossos olhos...um super som nao pode faltar...geralmente, escrevem o nome dos formandos pertencentes aquele grupo na carroceria e anedotas tb...e uma epoca onde esses jovens gastam muito dinheiro...dinheiro esse economizado no decorrer de varios meses ou patrocinados pelos papais ricos...

Esse carros sao usados para que todos possam participar do "russerote" (a rota do russ), ou seja, participarem das varias festas que ocorrem em varios lugares ao mesmo tempo durante as 3 semanas de "russferingen"...

Passam por algum rituais (que variam de local para local, e sofrem mudancas em cada ano) e que nem sempre sao do agrado das familias...quando aprovados obtem alguns cordoes coloridos que ficam pendurados nos gorros ou bones...

Outra coisa divertida, e que o aluno formando, tem seu proprio cartao de visita com foto, nome da escola, endereco e coisas engracadas que sao alguma caracteristica do aluno ou algum tema criado pelo proprio...sempre com muito humor e sarcasmo...esses cartoes sao distribuidos nas escolas aos alunos mais jovens colecionam todos de muito bom grado...

A intencao desses formandos durante esse periodo de festas, e justamente quebrar as regras de uma sociedade...fazem tudo ao contrario do que e considerado moral ou correto do ponto de vista social...e uma forma de "saborearem" tudo que e errado e, apos esse periodo de festas, estarem preparados para serem jovens ativos e corretos dentro da sociedade em que vivem...e um salto da adolescencia para a vida adulta...

SIGNIFICADO DAS CORES DOS UNIFORMES

"Roderuss" - os alunos que usam uniforme vermelho sao aqueles que alcancaram competencia geral...ou seja, seguirao seus estudos na Universidade...

"Svartruss" os alunos que usam uniforme preto sao aqueles que se formam nas materias ligadas a "trabalhos manuais" e cursos profissionalizantes, ou seja alcancaram um Certificado Profissional e ja podem trabalhar nessa area em que se formaram...

"Blaaruss" - uniformes azuis - sao os alunos que se formam na area de economia...

"Grønnruss" - uniformes verdes - sao os alunos que se formam na area de recursos naturais ou cursos relacionados ao trabalho com a terra, plantacao, etc...

Obs: os formandos em economia sao os unicos que podem optar por qualquer cor de uniforme...

MAS, COMO NEM TUDO E SO FESTA...

O "russfeiringen" tem sido durante anos, julgado como uma comemoracao exagerada por politicos e muitas familias...isso se deve aos excessos cometidos nesse periodo : muita bebedeira, sexo, festas, viagens para varios locais diferentes atraves de estradas desconhecidas para a maioria dos estudantes, brincadeiras e regras consideradas anormais, nojentas e perigosas... brigas entre formandos de cores diferentes...

Nos ultimos anos aconteceram varios acidentes automobilisticos, onde varios alunos morreram...tragedias que se espalharam e destruiram familias e sonhos...tragedias oriundas das bebedeiras, noites mal dormidas e total descontrole por parte de uma maioria...

Como a tradicao e muito significativa para o jovem noruegues e nao poderia ser abolida, o governo tem tomado medidas mais serias em relacao ao "russfeiringen"...em todas as escolas sao dados cursos abordando os perigos dos exageros, do sexo livre, das brincadeiras perigosas, das bebedeiras principalmente...

O estudante que sera o motorista e oque mais responsabilidade deve ter...

Assim sendo, esses jovens so precisam aprender que comemorar e bom e divertido, mas que e necessario ter uma grande dose de responsabilidade tb...afinal, em suas casas existe uma familia que os espera de volta com saude e em vida...

sábado, 2 de maio de 2009

De volta ao meu blog querido!!!

Viking Girl . hehehe.
De volta ao meu blog querido , vou tentar mante- lo atualizado, escrever mais e postar mais informações.

Fiquem com Deus.

Noruega o País que eu Amo!!!: Noruega - Paraíso

sexta-feira, 8 de agosto de 2008

Noruega - Paraíso

Hora de ir embora buaaaaaaa

Merethe
Melhor amiga

domingo, 27 de abril de 2008

É assim que Deus age

Quem diria ..passagem marcada dia ...a um dia ai de junho...com destino certo...Londres.
Deus coloca sonhos em nosso coração,sabemos sonhar,mas ele sabe como melhor realizar....
Deus me presenteia todos os dias,eu o AMO muito além de ir até minha Noruega ,tão desejada e almejada,vou a Londres tambem fazer um curso,Jesus cuidou de tudo,ele sabe que eu sou meia destrambelhada e não me deixa na mão nunca....

Bem agora só vou postar apos embarcar...em julho...com muita coisa pra contar,porem o que eu tenho pra dizer agora é....
Acredite,sonhe,mas saiba que os sonhos de Deus ,vão além do que voce pode sonhar e imaginar,ele sonhou o seu sonho ,te viu desde o ventre materno,quando voce era somente um feto....informe..
Acredite .
Nunca duvide de seu amor.
Por que Deus é bom.
Vi sees

:D

sábado, 22 de dezembro de 2007

Alguns dicionários

Dicionário interativo e com figuras ..

em Bøkmal e Nynorsk:

http://decentius.hit.uib.no/lexin.html?ui-lang=eng&dict=eng&checked-languages=B&checked-languages=N

E outro dicionário :

http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

domingo, 16 de dezembro de 2007

Veja Bem....

Boa Noite,ops bom dia agora são exatamente 01:44,estou aqui no hospital,descansando um pouco após longas horas de trabalho e resolvi escrever,isso ;por que geralmente nesse blog só coloco informações ,links e tal ,mas resolvi escrever um pouquinho sobre as expectativas,anseios e sonhos....
Quem nunca teve um sonho????
han,han me diga ,por mais besta que possa parecer é um sonho.
Muita gente me acha estranha até....
Por que eu tenho um sonho....Dificil de imaginar qual seja né...
Tolinho claro que é ir para a Noruega,apreciar,sentir,tocar,sensações,cheiro,toque paladar....
Vivo disso,sou turismóloga,agora porem ingressando na área da saude,sempre estudei ..guias guias e mais guias de turismo,história e mais história;é nisso que minha vida se baseia.
Por que Noruega como sonho????
Pegue um livro de história de uma lida e saberá,mas tem que gostar de histórias hein
Ser apreciador da beleza tambem ,beleza natural e gostar do que é bm,sem falar da música ,da arte e por ai vai.....
Bem ha muitas formas de voce conhecer ou permanecer na Noruega ,temporariamente ou então definitivamente!

Conhecer????
Desembolse por volta de 3000 reais e vá,não precisa de visto se permanecer até 3 meses.Oba....isso mesmo que eu farei dia 01/07/2008.

Seja au pair !!!Isso mesmo ,vá cuidar de uma crinça,uma amavel criança viking(no bom sentido da palavra),muito lindas por sinal,cuide dela,faça o seu café ajude na lição de casa,arrume a casa,issoé a parte dificil!!!!hihihihihhii.
Dá pra ficar um ano e ainda voce pode aprender o norueguês ,uma lingua linda.E ganha um sálario e tem férias de 1 semana apos 6 meses .
Pela World Study voce consegue verificar uma host family,como são chamadas......

Se voce é universitário pode fazer parte de um programa chamado IAESTE,voce far aestágio la em alguma empresa da sua area de atuação,verifique a area de atuaçao no site da IAESTE.com.
Fica lá por seis meses ou um ano,faz amizades e ainda se aperfeiçoa em sua profissão.
Bacana este .

Ou então se case com um noruegues..hahahahaahahahaha
Esse pode ser o meio mais fácil ou o mais díficil ,sei la....hihihihhii

Mas o que eu digo : Não desista de seu sonho mesmo que todos digam não,lembre-se o Criador dos céus e da Terra sempre dirá sim pra voce!!!!
Confie que em breve voce pode estar embarcando pra essa terra gelada e cheia de encantos!!!
Fiquem com Deus

Rosi Alves

Cameras na Noruega

Clique e veja imagens das cameras em alguns pontos do país,algumas em tempo real

Coisas sobre biomedicina, medicina na Noruega caso interesse.

http://www.helse-sorost.no/
http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pdoc.printnotat?vp_id=7
http://www.fagforbundet.no/skko/
http://www.nyinorge.no/modules/module_123/proxy.asp?C=428&D=1&I=0

Parques

Birkelunden

Birkelunden park in Grünerløkka is one of the most used parks in Oslo. The park was laid out in the 1860s, and is located in the upper part of Grünerløkka between Paulus church and Grünerløkka school. On Sundays all year round, there is a bric-a-brac market in Birkelunden. The park has a music pavilion from 1926, and is often used for concerts, rallies and festivals. There is also a small park pool, from 1928.The blocks around Birkelunden mainly consist of apartment 3- and 4-storey apartment buildings from the 1870s and 1880s. This area is intact with same-style buildings from the same period, and it was therefore decided (by the King in Council on 28. April 2006) to protect it. The area that is protected consists of 15 blocks with 139 apartment buildings, the Paulus church the Grünerløkka school and Birkelunden park.

Sofienberg Park (Sofienbergparken)

Sofienberg Park is the biggest park in the Grünerløkka area, and a much used recreational area for the locals, especially the younger generations. The park has table tennis tables and a fun playground for the kids. In the middle of the park lies Sofienberg church. The park was originally a cemetery, inaugurated in 1858, but many people were critical to having a cemetery in a central and densely populated area. It was decided to gradually dismantle the cemetery and make a park, and in 1972 the construction of the whole park was completed. On the north side of the church, there is still a small, fenced graveyard for the Mosaic Religious Community.

Botanical Garden (Botanisk hage)

The Botanical Garden is a green oasis in the city of Oslo - a place to get inspiration and experience beauty. It is an ideal place to relax from the stress of city life, and to enjoy the botanical variety and diversity to be found here. Most of the area is designed as an Arboretum, with approximately 1800 different plants. The Botanical Garden holds a large and varied collection of trees and shrubs planted in a systematic fashion after plant family. The Scent Garden is arranged as an experience for all, but especially the blind, mentally handicapped and wheelchair-bound.The Palm House from 1868 and Victoria House from 1876 present exotic plants from other parts of the world. The greenhouses are open Tuesday-Sunday 11am-4pm.

Frogner Park (Frognerparken)

Frognerparken is the biggest park in the central parts of Oslo. It is a popular recreational area for both its neighbours and people from other parts of Oslo. On a nice summer day, the park is full of people; her you can go for a run, walk the dog, have a picnic or barbecue, play badminton or just do some sunbathing. Frognerparken has Norway's biggest collection of roses; a total of 14,000 plants of 150 different species.Frogner Stadium and Frogner Open-Air Bath is located in one corner of the park, towards Majorstua. In the corner by Frogner plass, you find the Frogner Manor House and Oslo City Museum. As a part of Frognerparken, you will also find Vigelandsparken (Vigeland Sculpture Park), Oslo's most visited attraction. Frognerparken has a summer-open café and a restaurant. And for the youngest, Norway's biggest playground (between the main gates and the Frogner Manor House

St. Hanshaugen

St. Hanshaugen is one of Oslo's largest parks, just north of the city centre. It is a popular recreational area, great for walks and with a view over the city from the top of the hill. It was originally a bare rock hill. In the 1840s the name St. Hanshaugen ("midsummer hill") came into use, as the hill was a popular place for midsummer celebrations. In 1855 it was decided that parts of the hill was to be planted, and a big part of the hill was turned into a park in the next 30 years. The park also got a park keeper house, an artificial creek and a pavilion on the square Festplassen, and the park was expanded. Through the years, a number of statues were also placed in the park. In 1936, the park got an open-air café on Festplassen - the square on top of the hill - which is still a popular summer café today.

O que fazer em um dia ensolarado??? Passeios interessantes em Oslo

http://www.akerbrygge.no

AkerBrygge

Uma pequena "cidadezinha" com shoppings,cabeleireiros,compras,comidinhas,escritórios,cinema,teatros....
para voce se acabar de andar e comprar....

http://www.dslouise.no/

Lekter'n

Restaurante maritimo com música ao vivo.

http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/strandsonen_oyene_/

Island hopping in the Oslofjord

Algumas ilhas ente Oslofjord...
voce pode ir pra lá e fazer um pic nic

www.boatsightseeing.com

Båtservice

Passeio de barco,VIKING por sinal..hihihi,com buffet norueguês ,passando por várias ilhas.
15% desconto com oslo pass

www.nobelpeacecenter.no

Nobel Peace Center (Nobels Fredssenter)

Sempre ocorre algo nesse local.informe se quando estiver por lá
Entrada livre com oslo pass.

Top 10 atracoes em Oslo

sábado, 15 de dezembro de 2007

Igreja Oslo e Bergen

http://www.salemkirken.no/index.php?lang_id=2
http://www.evangeliekirken.no/index.php?id=36

Empregos

Quem sabe não da sorte e acha alguma coisa aqui!!!

www.finn.no
www.notar.no
www.zett.no
www.webressurs.no
www.kellyservices.no
www.iktjobb.no

terça-feira, 11 de dezembro de 2007

Olha minha cara de felicidade!!!!!!!!! God Jul

Feliz como a vida deve ser!!!!

God Jul,Feliz Natal,Happy Xmas

Minha linda Noruega

Minha linda Noruega

A bandeira com a cruz me chama muito a atenção

Uma paisagem só pra relaxar!!!!

Essa aqui meu amigo Fagner passou por e -mail!!!

Moras no paraíso,hehehehe

Espero que tudo de certo pra voce!!!!
E vai dar é só acreditar!!!!!!!!!

Empresas Norueguesas

StatoilHydro
Norske Skog
Yara
AkerKværner
Kongsberg Automotive,
Biofuel Energy e
Veritas.

Empregos e salários

Empregos e salários:

Pessoas na faixa etária dos 16 aos 74 anos, por actividade principal. Média anual 2004

¹ Como trabalhadores conta-se os que têm emprego a tempo inteiro assim como os que têm emprego em tempo parcial e cuja actividade principal se gera em local de trabalho fora do domicílio.

² Desempregados com esta actividade estão incluídos.

Fonte: Instituto Nacional de Estatística.

Empregados por sector. Média anual. 2005. 1 000

	Por cento	No total	Sexo masculino	Sexo feminino


No total, inclusive não especificados	100,0	2 289	1 211	1 078
Agricultura, sivicultura e pesca	3,2	75	57	17
Estracção petrolífera e de gás	1,4	32	26	6
Industria e mineração	11,7	269	201	68
Abastecimento de energia e água	0,7	16	13	3
Construcção civil	6,9	159	149	10
Comércio, hotelaria e restaurantes	18,4	421	211	209
Transportes e comunicações	6,6	152	113	39
Serviços financeiros e seguros	2,2	51	26	24
Imobiliárias, serviços financeiros e alugueres	10,1	231	147	84
Administracção pública, defesa e segurança social	6,0	138	77	62
Ensino	8,3	190	65	125
Serviços de saúde e serviços sociais	20,0	458	83	375
Outros serviços sociais e pessoais	4,2	97	41	56

Fonte: Statistisk sentralbyrå (Instituto Nacional de Estatística).

Mulheres com actividade profissional fora de casa entre os 15 e os 64 anos e percentagem a tempo parcial. Países seleccionados. 2004

Fonte: Eurostat.

Empregados na função pública como percentagem do total de empregados

Fonte: Instituto Nacional de Estatística.

Ordenado médio, no total, para trabalhadores a tempo inteiro. 2005

Sector	Sexo masculino	Sexo feminino	Rendimento das mulheres comparado com o rendimento dos homens


	NOK			Por cento
Média de todos os sectores económicos	31 600	27 400	87
Piscicultura	27 500	25 900	94
Extracção petrolífera de gás e mineração	44 900	39 400	88
Indústria	29 500	26 400	89
Abastecimento de energia	33 500	30 700	91
Construcção civil	28 000	27 500	98
Comércio	30 700	25 800	84
Hotelaria e restaurantes	24 500	21 800	89
Transportes e comunicações	30 200	27 200	90
Serviços financeiros	44 300	31 900	72
Imobiliário, comércio e aluguer	37 000	29 600	80
Função pública	31 100	28 300	91
Sector escolar	31 700	30 700	97
Administração municipal e regional	27 200	25 000	92
Ensino particular	31 900	28 100	88
Serviços de saúde e serviços sociais privados	28 900	24 400	84
Serviços hospitalares estatais	36 900	28 100	76
Serviços sociais e pessoais	32 600	28 900	89

Fonte: Statistisk sentralbyrå (Instituto Nacional de Estatística).

Sobrenomes mais comuns na Noruega

Sobrenomes mais comuns na Noruega:
Navnestatistikk, 2006

Etternavn brukt av 200 eller flere

Nr	Navn	Antall
1	Hansen	57336
2	Johansen	53353
3	Olsen	53071
4	Larsen	39892
5	Andersen	38828
6	Nilsen	36847
7	Pedersen	36706
8	Kristiansen	24533
9	Jensen	24151
10	Karlsen	22446
11	Johnsen	21446
12	Pettersen	20981
13	Eriksen	19764
14	Berg	18486
15	Haugen	14700
16	Hagen	14360
17	Johannessen	13911
18	Andreassen	12478
19	Jacobsen	12215
20	Halvorsen	11962
21	Jørgensen	11692
22	Dahl	11653
23	Henriksen	11464
24	Lund	11405
25	Sørensen	10806
26	Jakobsen	10782
27	Gundersen	10732
28	Moen	10503
29	Iversen	10344
30	Svendsen	10240
31	Strand	9781
32	Solberg	9720
33	Martinsen	8906
34	Knutsen	8709
35	Paulsen	8612
36	Eide	8280
37	Bakken	8070
38	Kristoffersen	8008
39	Mathisen	7805
40	Lie	7378
41	Rasmussen	7298
42	Amundsen	7193
43	Kristensen	7022
44	Bakke	6932
45	Lunde	6927
46	Fredriksen	6917
47	Moe	6844
48	Berge	6827
49	Nygård	6754
50	Solheim	6748
51	Andresen	6662
52	Lien	6624
53	Knudsen	6549
54	Holm	6519
55	Christensen	6399
56	Hauge	6243
57	Nielsen	6160
58	Evensen	6157
59	Hanssen	5997
60	Sæther	5992
61	Aas	5964
62	Myhre	5863
63	Nguyen	5747
64	Thomassen	5685
65	Berntsen	5677
66	Simonsen	5670
67	Haugland	5617
68	Sivertsen	5611
69	Danielsen	5518
70	Arnesen	5428
71	Rønning	5281
72	Næss	5257
73	Antonsen	5225
74	Haug	5157
75	Sandvik	5100
76	Edvardsen	5065
77	Ellingsen	5027
78	Gulbrandsen	4996
79	Thorsen	4986
80	Ruud	4813
81	Vik	4810
82	Isaksen	4748
83	Birkeland	4664
84	Strøm	4519
85	Ødegård	4500
86	Aasen	4461
87	Jenssen	4437
88	Tangen	4436
89	Eliassen	4378
90	Mikkelsen	4364
91	Bøe	4249
92	Aune	4226
93	Myklebust	4225
94	Helland	4034
95	Abrahamsen	4000
96	Brekke	3963
97	Christiansen	3922
98	Tveit	3908
99	Engen	3853
100	Madsen	3822

Só os 100 primeiros .. a lista tem mais de 3000!!!!
Um amigo de lá me passou e eu gostei,saber,saber nunca é demais né

Dados sobre a Noruega

Informações Adicionais:
Nome oficial

Reino da Noruega

Regime governamental

Monarquia constitucional
Democracia parlamentar

Casa Real

Harald V rei da Noruega, nascido a 21 de Fevereiro de 1937
Sonja raínha da Noruega, nascida a 4 de Julho de 1937
Haakon príncipe herdeiro da Noruega, nascido a 20 de Julho de 1973
Mette-Marit princesa da Noruega, nascida a 19 de Agosto de 1973
Ingrid Alexandra princesa da Noruega, nascida a 21 de Janeiro de 2004
Sverre Magnus príncipe da Noruega, nascido a 3 de Dezembro de 2005

População

4.640.219 população calculada a 1 de Janeiro de 2006
"A Noruega tem uma população indígena, os lapões (samer); tem também cinco populações nacionais minoritárias: judeus, kvener, rom (ciganos), romanifolket (nómadas originários de ciganos e nativos) e skogfinner"

Língua oficial

Norueguês (bokmål e nynorsk)
Lapão (samisk) ao nível do norueguês em alguns concelhos de Troms e Finnmark)

Religião

Cristã protestante

Unidade monetária

Coroa norueguesa, NOK
1 EUR = NOK 8,24 em Novembro de 2006
1 USD = NOK 6,40 em Novembro de 2006

Faz tempo que não posto, aqui alguns detalhes da minha viagem.

Hoje vou colocar pouca coisa...

Onde ficarei na Noruega,os Hostels são:

Oslo:
http://www.oslohostel.com/

Bergen:
http://www.marken-gjestehus.com/eng/ContentPg.aspx?Zone=19

Troms:
http://www.vandrerhjem.no/index.jsp/len/?c=6712&vhjemid=26

Respectivos sites de cada região:

http://www.visitoslo.com/
http://www.visitbergen.com/
http://www.visittroms.no/

Conversor de moeda:
http://www.financeone.com.br/

http://www.stb.com.br/
assistencia medica

http://www.scanrail.com
passe de trem

Trens oslo bergen:

http://www.visiteurope.com/ccm/travel_tips/detail/?nav_cat=212&lang=pt_BR&item_url=/NTO-Norway/uniquepages/transportation/train.pt_BR

http://portugues.eurail.com/enpt/1_railway_norway

Norwegian State Railway
http://www.nsb.no/home/

Manual do turista brasileiro:

http://www.nor-way.no/

http://destinia.com/guide/el-mundo/europa/noruega/1-30004-30169/9/es

http://www.visiteurope.com/ccm/travel_information/public_transportation/;jsessionid=D44B4E3444AC5D7BD1154FC4385D7884.as1?nav_cat=233848&lang=pt_BR

domingo, 11 de novembro de 2007

Por que a Noruega???

Por que a Noruega é um encanto....
E como dizem uma imagem vale mais que mil palavras..pois bem é verdade

O que voce acha????????

Desculpe se houver postagem repetida,verificarei durante a semana,e a partir de hoje vou permitir comentarios nesse blog,devido ao grande numero de visitas

Ha det bra!!!!

Aula de Noruegues On Line

http://norwegianonline.com/

Aprender Noruegues

TEMA: Identitet (Identity)

http://www.norwegianlanguage.info/norword/

PHRASE-A-DAY:

God dag / Morn / Hei! Jeg heter Marit. Hva heter du?
--------------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(GOO DAHG / MOHRN /HAI! YAI HEH-TER MAH-RIT. VAH HEH-TER DO?)
--------------------------------------------------------------------

MEANING:

Hello / Hello / Hi! I am named Marit. What are you named?
--------------------------------------------------------------------

RELATED WORDS AND PHRASES:

Mitt navn er Elisabeth
(MITT NAHVN AR EH-LIS-AH-BEHT / My name is Elizabeth).
--------------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Question Words: hva (what)

ex.) Hva heter du (What are you named)?
Hva studerer du (What do you study)?
Hva liker du å gjøre (What do you like to do)?

Verbs: hete (be named / Infinitive form)
heter (am,is,are named / Present tense )
het / hette (was,were named / Past tense)
har hett (has been named / Present Perfect tense)
ex.) Jeg heter Gro. Han het / hette Bjørn.

Pronouns: jeg (I)
ex.) Jeg heter Gro. Jeg liker pizza.

du (you, singular)
ex.) Du heter Erik. Hva heter du?
--------------------------------------------------------------------

CULTURE:

Popular women's names (1980): Anne, Marianne, Silje, Camilla, Linda,
Lene, Kristin, Elisabeth, Hanne,
Annette

Popular men's names (1980): Thomas, Lars, Stian, Anders, Jan,
Espen, Bjørn, Christian, Morten, Ole.

When two people meet each other for the first time, it is common
practice to shake hands.
--------------------------------------------------------------------

WORD LIST:

det (DEH / that, it) hvem (VEHM / who)

dette (DEHT-TE / this) jeg (YAI / I)
du (DO / you) like (LEE-KEH / like)
er (AR / am, is, are) mitt (MITT / my)
gjøre (YER-REH / do) morn (MOHRN / hello)
god dag (GOO DAHG / good day) navn (NAHVN / name)
hei (HAI / hi) studere (STU-DEH-REH / study)
hete (HEH-TEH / be named) å (OH / to)
hva (VAH / what)

Aula

TEMA: Identitet (Identity)
PHRASE-A-DAY:

Dette er Erik.

--------------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(DEHT-TEH AR EH-RIK.)

--------------------------------------------------------------------

MEANING:

This is Erik.

--------------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

God dag / Morn / Hei! Jeg heter Linda. Hva heter du?

(GOO DAHG / MOHRN / HAI!) (YAI HEH-TER LIN-DAH.) (VAH HEH-TER DO?)

--------------------------------------------------------------------

RELATED WORDS AND PHRASES:

Hvem er det? Det er Knut.

(VEHM AR DEH? / Who is that?) (DEH AR KE-NOOT / That is Knut.)

Hvem er dette? Dette er Lise.

(VEHM AR DEHT-TEH? /Who is this?) (DEHT-TEH AR LEE-SEH/ This is Lise)

--------------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Question Words: hvem (who)

ex.) Hvem er det? Hvem er dette?

Verbs: være (be / infinitive form)

er (am, is, are / present tense)

var (was, were / past tense)

har vært (have been / present perfect)

ex.) Jeg liker å være student. Jeg er student nå.

--------------------------------------------------------------------

CULTURE:

Popular women's names (1950-74): Anne, Inger, Marit, Bente, Kari,

Hilde, Liv, Tove, Anita, Heidi

Popular men's names (1950-74): Jan, Bjørn, Per, Geir, Kjell,

Svein, Terje, Knut, Rune, Ole

When two people are being introduced to each other, it is common

for them to greet each other and shake hands.

--------------------------------------------------------------------

WORD LIST:

det (DEH / that, it) hvem (VEHM / who)

dette (DEHT-TE / this) jeg (YAI / I)

du (DO / you) like (LEE-KEH / like)

er (AR / am, is, are) mitt (MITT / my)

gjøre (YER-REH / do) morn (MOHRN / hello)

god dag (GOO DAHG / good day) navn (NAHVN / name)

hei (HAI / hi) studere (STU-DEH-REH / study)

hete (HEH-TEH / be named) være (VAE-REH / be)

hva (VAH / what) å (OH / to)

2

TEMA: Identitet (Identity)

PHRASE-A-DAY:

Hvor er du fra? Jeg er fra USA.

Norge, Sverige, Danmark, Finnland, Island,
Canada, Mexico, Storbrittania,
Tyskland, Frankrike, Sveits, Italia,
Hellas, Japan, Australia
--------------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

VOOR AR DO FRAH? YAI AR FRAH OO EHS AH.

NOHR-GEH, SVAE-REE-EH, DAHN-MAHRK, FIN-LAHND, EES-LAHND,
KAH-NAH-DAH, MEHKS-EE-KOO, STOOR-BRI-TAH-NEE-AH,
TYSK-LAHND, FRAHNK-REE-KEH, SVITES, EE-TAH-LEE-AH,
HEHL-LAHS, YAH-PAHN, OW-STRAH-LEE-AH,
--------------------------------------------------------------------

MEANING:

Where are you from? I am from the USA.

Norway, Sweden, Denmark, Finland, Iceland,
Canada, Mexico, Great Britain,
Germany, France, Switzerland, Italy,
Greece, Japan, Australia
--------------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS AND PHRASES:

God dag / Morn / Hei! Jeg heter Linda. Hva heter du?
(GOO DAHG / MOHRN / HAI!) (YAI HEH-TER LIN-DAH.) (VAH HEH-TER DO?)

Dette er Erik.
(DEHT-TEH AR EH-RIK.)
--------------------------------------------------------------------

RELATED WORDS AND PHRASES:

Hvor ligger Bergen?
(VOOR LIHG-GEHR BAER-GEHN / Where is Bergen located?)

Bergen ligger i Norge.
(BAER-GEHN LIHG-GEHR EE NOHR-GEH / Bergen is located in Norway)

Hva er hovedstaden i Sverige?
(VAH AR HOO-VEHD-STAH-DEHN EE SVAE-REE-AH / What is the capital of Sweden?

Hovedstaden i Sverige er Stockholm.
(HOO-VEHD-STAH-DEHN EE SVAE-REE-AH AR STOHK-HOHLM / The capital of Sweden
is Stockholm.
--------------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Question Words: hva (what)
hvor (where)

ex.) Hvor er du fra (Where are you from)?
Hvor studerer du (Where do you study)?
Hvor ligger Bergen (Where is Bergen located)?

Verbs: være (be / infinitive form)
er (am, is, are / present tense)
var (was, were / past tense)
har vært (has been / present perfect)
ex.) Jeg liker å være i Norge.
Jeg er student ved Universitetet i Oslo.

Pronouns: jeg (I)
ex.) Jeg heter Gro. Jeg er fra Norge.

du (you, singular)
ex.) Du heter Erik. Du er fra Tyskland

hun (she)
ex.) Hun heter Siri. Hun er fra Sverige.

han (he)
ex.) Han heter Andreas. Han er fra Sveits.
--------------------------------------------------------------------

CULTURE:

Norway and other countries:

* Norway has strong ties to the U.S. and Canada, dating back to the
previous century when nearly one million Norwegian immigrants traveled
across the ocean to "Amerika."
* Norway is a member of NATO and plays a strategic role in Western defense.
* Norway cooperates with the other Nordic countries on a variety of issues
through the agreements made by the Nordic council. Some of these
agreements are in jeopardy now that some of the other Nordic countries
have become members in the European Union.
* In 1972 and in 1994, Norway held national referendums and rejected
membership in the European Union. Norway is still associated with the EU
through the EFTA agreements.
* Norway gives the most money per capita to developing countries, and they
send a small army of international relief workers and Christian missionaries
to foreign countries every year.
* In the past, Norway has been a relatively homogeneous country, with the
main exception being the Sami people who originally settled in Northern
Norway. In recent years, Norway has received an influx of foreign workers
and refugees.
The majority of the immigrants come from Denmark (21,000), Sweden (19,000),
USA (15,000), Great Britain (15,000), Pakistan (10,000), Germany (8,000),
Vietnam (7,000), Chile (5,000), South Korea (5,000), Turkey (4500), and
Iran (4000).

--------------------------------------------------------------------

WORD LIST:

dette (DEHT-TE / this) hvor (VOOR / where)

du (DO / you) i (EE / in)
er (AR / am, is, are) jeg (YAI / I)
fra (FRAH / from) like (LEE-KEH / like)
god dag (GOO DAHG / good day) mitt (MITT / my)
han (HAHN / he) morn (MOHRN / hello)
hei (HAI / hi) navn (NAHVN / name)
hete (HEH-TEH / be named) Norge (NOHR-GEH / Norway)
hovedstad [en] (capital) studere (STU-DEH-REH / study)
hun (HOON / she) å (OH / to)
hva (VAH / what)

3

TEMA: Identitet (Identity)
PHRASE-A-DAY:

Hvor bor du? Jeg bor i Norge.
Jeg bor i staten Minnesota
Jeg bor i Berlin.
--------------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VOOR BOOR DO? YAI BOOR EE NOHR-GEH
STAHT-EHN MIHN-NEH-SOO-TAH
BEHR-LIN.)

--------------------------------------------------------------------

MEANING:

Where do you live? I live in Norway.
the state of Minnesota.
Berlin.
--------------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS AND PHRASES:

God dag / Morn / Hei! Jeg heter Linda. Hva heter du?
(GOO DAHG / MOHRN / HAI!) (YAI HEH-TER LIN-DAH.) (VAH HEH-TER DO?)

Dette er Erik.
(DEHT-TEH AR EH-RIK.)

Hvor er du fra? Jeg er fra USA.
(VOOR AR DO FRAH?) (YAI AR FRAH OO EHS AH.)

Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island,
(NOHR-GEH, SVAE-REE-EH, DAHN-MAHRK, FIN-LAHND, EES-LAHND)
Canada, Mexico, Storbrittania
(KAH-NAH-DAH, MEHKS-EE-KOO, STOOR-BRI-TAH-NEE-AH,
Tyskland, Frankrike, Sveits, Italia,
(TYSK-LAHND, FRAHNK-REE-KEH, SVITES, EE-TAH-LEE-AH)
Hellas, Japan, Australia
(HEHL-LAHS, JAH-PAHN, OW-STRAH-LEE-AH)
--------------------------------------------------------------------

RELATED WORDS AND PHRASES:

et land (EHT LAHNN / a country)
et fylke (EHT FYL-KEH / Norw. county)
en stat (EHN STAHT / a U.S. state)
en provins (EHN PROO-VINS / a Canadian province)
en by (EHN BY / a city)
en forstad (EHN FOHR-SHTAHD / a suburb)
et tettsted (EHT TEHT-STEHD / a town)
en landsby (EHN LAHNDS-BY / a village)
ei bygd (I BYGD / a Norw. country settlement)

Jeg bor i en by som heter Minneapolis.
(YAI BOOR EE EHN BY SOHM HEH-TEHR MIN-NEE-A-POH-LIS /
I live in a city which is called Minneapolis.)
--------------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Question Words: hva (what)
hvor (where)

ex.) Hva heter du? Jeg heter Monika.
Hvor er du fra? Jeg er fra Tyskland.
Hvor bor du? Jeg bor i Berlin.

Verbs: bo (live / infinitive form)
bor (live, lives / present tense)
bodde (lived / past tense)
har bodd (has lived / present perfect)
ex.) Jeg bor i Australia nå.
Jeg bodde i Sverige fra 1990 til 1992.

Nouns: en stat (a state / indefinite singular)
staten (the state / definite singular)

ei bygd (a country settlement / indef. sing.)
bygda (the country settlement / def. sing.)

et land (a country / indefinite singular)
landet (the country / definite singular)
--------------------------------------------------------------------

CULTURE:

Norway has five main regions:

OEstlandet (OEST-LAHN-EH / Eastern Norway)
Vestlandet (VEHST-LAHN-EH / Western Norway)
Sørlandet (SOER-LAHN-EH / Southern Norway)
Trøndelag (TROEN-DEH-LAHG / Area to north and south of Trondheim)
Nord-Norge (NOOR-NOHR-GEH / Northern Norway)
--------------------------------------------------------------------

WORD LIST:

by [en] (BY / city) hun (HOON / she)
dette (DEHT-TEH / this) hva (VAH / what)

du (DO / you) hvor (VOOR / where)

er (AR / am, is, are) i (EE / in)
fra (FRAH / from) jeg (YAI / I)
god dag (GOO DAHG / good day) land [et] (LAHNN / country)
han (HAHN / he) morn (MOHRN / hello)
hei (HAI / hi) Norge (NOHR-GEH / Norway)
hete (HEH-TEH / be named) stat [en] (STAHT / state)

4

TEMA: Identitet (Identity)

PHRASE-A-DAY:

Jeg må gå nå. Ha det / Ha det godt /
Ha det bra / Vi sees.
--------------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(YAI MOH GOH NOH.) (HAH DEH / HAH DET GOHTT /
HAH DEH BRAH / VEE SEH-EHS.)

--------------------------------------------------------------------

MEANING:

I have to go now. Goodby / Goodby (Have it well)
Goodby (Have it well) / We'll see you.
--------------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS AND PHRASES:

God dag / Morn / Hei! Jeg heter Linda. Hva heter du?
(GOO DAHG / MOHRN / HAI!) (YAI HEH-TER LIN-DAH.)(VAH HEH-TER DOO?)

Dette er Erik.
(DEHT-TEH AR EH-RIK.)

Hvor er du fra? Jeg er fra USA.
(VOOR AR DOO FRAH?) (YAI AR FRAH OO-EHS-AH.)

Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island,
(NOHR-GEH, SVAE-REE-EH, DAHN-MAHRK, FIN-LAHND, EES-LAHND)
Canada, Mexico, Storbrittania
(KAH-NAH-DAH, MEHKS-EE-KOO, STOOR-BRI-TAH-NEE-AH,
Tyskland, Frankrike, Sveits, Italia,
(TYSK-LAHND, FRAHNK-REE-KEH, SVITES, EE-TAH-LEE-AH)
Hellas, Japan, Australia
(HEHL-LAHS, JAH-PAHN, OW-STRAH-LEE-AH)

Hvor bor du? Jeg bor i Norge.
(VOOR BOOR DOO?) (YAI BOOR EE NOHR-GEH.)

Jeg bor i staten Minnesota.
(YAI BOOR EE STAHT-EHN MIHN-NEH-SOO-TAH)

Jeg bor i Berlin.
(YAI BOOR EE BEHR-LIN.)
--------------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Question hva (what)
Words hvor (where)

ex.) Hva heter du? Jeg heter Monika.
Hvor er du fra? Jeg er fra Tyskland.
Hvor bor du? Jeg bor i Berlin.

Verbs: INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
hete heter het/hette har hett
bo bor bodde har bodd
være er var har vært
gå går gikk har gått

Nouns: en stat (a state / indefinite singular)
staten (the state / definite singular)

ei bygd (a country settlement / indef. sing.)
bygda (the country settlement / def. sing.)

et land (a country / indefinite singular)
landet (the country / definite singular)

Pronouns: jeg (I) du (you, singular) han (he) hun (she)
--------------------------------------------------------------------

WRITING ASSIGNMENT:

Beginners: Write a short paragraph (3-5 sentences) about yourself
including a greeting, your name, home country/town, and current
residence.

Intermediates: Write a paragraph (12-15 sentences) about yourself
including a greeting, your name, age, home country/town, current
place of residence, work/school, leisure activities, and why you
are interested in Norwegian language and culture.

--------------------------------------------------------------------

WORD LIST:

bygd (BYGD / country settlement) hete (HEH-TEH / be named)
dette (DEHT-TEH / this) hun (HOON / she)

du (DO / you) hva (VAH / what)

er (AR / am, is, are) hvor (VOOR / where)
fra (FRAH / from) i (EE / in)
god dag (GOO DAHG / good day) jeg (YAI / I)
gå (GOH / go) land [et] (LAHNN / country)
ha det (HAH DEH / goodby) morn (MOHRN / hello)
han (HAHN / he) Norge (NOHR-GEH / Norway)
hei (HAI / hi) stat [en] (STAHT / state)

5

TEMA: Identitet (Identity)

PHRASE-A-DAY:

Jeg må gå nå. Ha det / Ha det godt /
Ha det bra / Vi sees.
--------------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(YAI MOH GOH NOH.) (HAH DEH / HAH DET GOHTT /
HAH DEH BRAH / VEE SEH-EHS.)

--------------------------------------------------------------------

MEANING:

I have to go now. Goodby / Goodby (Have it well)
Goodby (Have it well) / We'll see you.
--------------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS AND PHRASES:

God dag / Morn / Hei! Jeg heter Linda. Hva heter du?
(GOO DAHG / MOHRN / HAI!) (YAI HEH-TER LIN-DAH.)(VAH HEH-TER DOO?)

Dette er Erik.
(DEHT-TEH AR EH-RIK.)

Hvor er du fra? Jeg er fra USA.
(VOOR AR DOO FRAH?) (YAI AR FRAH OO-EHS-AH.)

Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island,
(NOHR-GEH, SVAE-REE-EH, DAHN-MAHRK, FIN-LAHND, EES-LAHND)
Canada, Mexico, Storbrittania
(KAH-NAH-DAH, MEHKS-EE-KOO, STOOR-BRI-TAH-NEE-AH,
Tyskland, Frankrike, Sveits, Italia,
(TYSK-LAHND, FRAHNK-REE-KEH, SVITES, EE-TAH-LEE-AH)
Hellas, Japan, Australia
(HEHL-LAHS, JAH-PAHN, OW-STRAH-LEE-AH)

Hvor bor du? Jeg bor i Norge.
(VOOR BOOR DOO?) (YAI BOOR EE NOHR-GEH.)

Jeg bor i staten Minnesota.
(YAI BOOR EE STAHT-EHN MIHN-NEH-SOO-TAH)

Jeg bor i Berlin.
(YAI BOOR EE BEHR-LIN.)
--------------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Question hva (what)
Words hvor (where)

ex.) Hva heter du? Jeg heter Monika.
Hvor er du fra? Jeg er fra Tyskland.
Hvor bor du? Jeg bor i Berlin.

Verbs: INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
hete heter het/hette har hett
bo bor bodde har bodd
være er var har vært
gå går gikk har gått

Nouns: en stat (a state / indefinite singular)
staten (the state / definite singular)

ei bygd (a country settlement / indef. sing.)
bygda (the country settlement / def. sing.)

et land (a country / indefinite singular)
landet (the country / definite singular)

Pronouns: jeg (I) du (you, singular) han (he) hun (she)
--------------------------------------------------------------------

WRITING ASSIGNMENT:

Beginners: Write a short paragraph (3-5 sentences) about yourself
including a greeting, your name, home country/town, and current
residence.

Intermediates: Write a paragraph (12-15 sentences) about yourself
including a greeting, your name, age, home country/town, current
place of residence, work/school, leisure activities, and why you
are interested in Norwegian language and culture.

--------------------------------------------------------------------

WORD LIST:

bygd (BYGD / country settlement) hete (HEH-TEH / be named)
dette (DEHT-TEH / this) hun (HOON / she)

du (DO / you) hva (VAH / what)

er (AR / am, is, are) hvor (VOOR / where)
fra (FRAH / from) i (EE / in)
god dag (GOO DAHG / good day) jeg (YAI / I)
gå (GOH / go) land [et] (LAHNN / country)
ha det (HAH DEH / goodby) morn (MOHRN / hello)
han (HAHN / he) Norge (NOHR-GEH / Norway)
hei (HAI / hi) stat [en] (STAHT / state)

Aula

TEMA: Vår/Påske
PHRASE OF THE DAY:

Hvilken årstid liker du best?

Jeg liker våren / sommeren / høsten / vinteren best.

januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august,
september, oktober, november, desember
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

/VEEL-KEHN OHRSH-TEED LEE-KEHR DEW BEHST?/

/YAI LEE-KEHR VOHR-EHN, SOHM-MEHR-EHN,
HUHST-EHN, VEEN-TEHR-EHN, BEHST/

/YAHN-EW-AHR, FEHB-REW-AHR, MAHSH, AH-PREEL, MAI, YEW-NEE,
YEW-LEE, OW-GEWST, SEHP-TEHM-BEHR, OHK-TOO-BEHR,
NOO-VEHM-BEHR, DEH-SEHM-BEHR /
-------------------------------------------------------------

MEANING:

'Which season do you like the best?'

'I like spring / summer / fall / winter best.'

'January, February, March, April, May, June, July, August,
September, October, November, December'
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Basic word order in Norwegian closely parallels English.

SUBJECT --- VERB
Jeg snakker norsk.
'I speak Norwegian.'

Some questions start with a question word like "hva, hvor" 'what, where.'

Q-WORD --- VERB --- SUBJECT
Hva studerer du? 'What do you study?'
Hvor bor du? 'Where do you live?'

Questions that can be answered with a yes or no start directly with the verb=
..

VERB --- SUBJECT
Liker du pizza? 'Do you like pizza?'

Ja, jeg liker pizza. 'Yes, I like pizza.'
Nei, jeg liker ikke pizza. 'No, I don't like pizza.'

Bor du i Norge? 'Do you live in Norway?'

Ja, jeg bor i Norge. 'Yes, I live in Norway.'
Nei, jeg bor ikke i Norge. 'No, I don't live in Norway.'

It is best not to rely on a word-for-word translation, but rather try to
focus on phrases and expressions you have heard or read. When we make a
yes/no questions in English, there is frequently an extra word "do / does."

The word "ikke" comes after the verb in a simple Norwegian phrase to make
it negative:

SUBJECT - VERB
Han bor i Norge. 'He lives in Norway.'
Han bor ikke i Danmark. 'He does not live in Denmark.'
-------------------------------------------------------------

REVIEW OF THE THEME, IDENTITY: SUBSCRIBER CONTRIBUTIONS

If you have time, please take a minute and send a quick e-mail response to
one or more of the subscribers who have their homework posted here. They
would appreciate it. Use as much Norwegian as you can in your message to
them.

2

TEMA: Vår/Påske
PHRASE A DAY:

Hvordan er været om våren?

Det er kaldt / kjølig / varmt om våren.

Det regner / Det blåser / Sola skinner om våren.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VOOR-DAHN AR VAR-EH OHM VOHR-EHN?)

(DEH AR KAHLT / KJUH-LEE / VAHRMT OHM VOHR-EHN.)

(DEH RAI-NEHR / DEH BLOH-SEHR /
SOO-LAH SHEEN-NEHR OHM VOHR-EHN.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

How is the weather in the spring?

It is cold / cool / warm in the spring.

It rains / It is windy / The sun shines in the spring.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilken årstid liker du best?
(VEEL-KEHN OHRSH-TEED LEE-KEHR DEW BEHST?)

Jeg liker våren / sommeren / høsten / vinteren best.
(YAI LEE-KEHR VOHR-EHN, SOHM-MEHR-EHN,
HUHST-EHN, VEEN-TEHR-EHN, BEHST)

januar, februar, mars, april, mai, juni,
(YAHN-EW-AHR, FEHB-REW-AHR, MAHSH, AH-PREEL, MAI, YEW-NEE)

juli, august, september, oktober, november, desember
(YEW-LEE, OW-GEWST, SEHP-TEHM-BEHR, OHK-TOO-BEHR,
NOO-VEHM-BEHR, DEH-SEHM-BEHR)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Quest. Words: hva (what)
hvor (where)
hvordan (how)
ex.) Hva heter du? Jeg heter Monika.
Hvor er du fra? Jeg er fra Tyskland.
Hvor bor du? Jeg bor i Berlin.
Hvordan er været? Det regner.

Verbs: INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERF
være er var har vært
blåse blåser blåste har blåst
skinne skinner skinte har skint
regne regner regnet har regnet

Nouns: (en) vår ([a] spring / indefinite singular)
våren (the spring / definite singular)

ei sol (a sun / indef. sing.)
sola (the sun / def. sing.)

(et) vær ([a] weather / indefinite singular)
været (the weather / definite singular)

Time
Expressions: om våren (during/in the spring)
om sommeren (during/in the summer)
om høsten (during/in the fall)
om vinteren (during/in the winter)
-------------------------------------------------------------

REVIEW OF THE THEME, IDENTITY: SUBSCRIBER CONTRIBUTIONS

If you have time, please take a minute and send a quick e-mail response
to one or more of the subscribers who have their homework posted here.
They would appreciate it. Use as much Norwegian as you can in your
message to them.

3

TEMA: Vår/Påske

PHRASE OF THE DAY:

Hva studerer du?

Jeg studerer historie / religion /
kunst / musikk / engelsk / norsk /
tysk / fransk / spansk /
filosofi / psykologi / pedagogikk /
sosiologi / statsvitenskap /kommunikasjon /
administrasjon / økonomi /
informatikk / biologi /
kjemi / matematikk.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

VAH STEW-DEH-REHR DEW?

YAI STEW-DEH-REHR HEES-TOO-REE-EH / REH-LEE-GEE-OON /
KEWNST / MEW-SEEK / EHNG-EHLSK / NOHSHK /
TEESK / FRAHNSK / SPAHNSK /
FEE-LOO-SOO-FEE / SEE-KOO-LOO-GEE /
PEH-DAH-GOO-GEEK / SOO-SEE-OO-LOO-GEE /
STAHTS-VEE-TEHN-SKAHP /
KOOM-MEW-NEE-KAH-SHOON /
AHD-MEE-NEE-STRAH-SHOON / UH-KOO-NOO-MEE /
EEN-FOHR-MAH-TEEK / BEE-OO-LOO-GEE /
KJEH-MEE / MAH-TEH-MAH-TEEK.
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you study?

I study history / religion /
art / music / English / Norwegian /
German / French / Spanish /
philosophy / psychology / education /
sosiology/political science/communication
business / economics /
information science / biology /
chemistry / mathematics.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvor gammel er du?
(VOOR GAHM-MEHL AR DEW?)

Jeg er 34 (trettifire) år gammel.
(YAI AR TREHT-TEE-FEE-REH OHR GAHM-MEHL)

Har du en jobb?
(HAHR DEW EHN YOHB?)

Ja, jeg arbeider i et firma som heter _________ /
(YAH, YAI AHR-BAI-DEHR EE EHT FEER-MAH SOHM HEH-TEHR ___ /)

i en butikk / i en bank /
(EE EHN BEW-TEEK / EE EHN BAHNK /)

på et sykehus /
(POH EHT SEE-KEH-HEWS /)

på en restaurant /
(POH EHN REHS-TEW-RAHNG /)

på et kontor / på en skole /
(POH EHT KOON-TOOR/ POH EHN SKOO-LEH/)

ved et universitet.
(VEH EHT EW-NEE-VASH-EE-TEHT.)

Nei, jeg har ikke en jobb,
(NAI, YAI HAHR EEK-KEH EHN YOHB.)

Er du student? Ja, jeg er student.
(AR DEW STEW-DEHNT?) (YAH, YAI AR STEW-DEHNT.)

Nei, jeg er ikke student.
(NAI, YAI AR EE-KEH STEW-DEHNT.)

Hvor studerer du?
(VOOR STEW-DEH-REHR DEW?)

Jeg studerer ved Universitetet i Oslo.
(YAI STEW-DEH-REHR VEH EW-NEE-VASH-EE-TEHT-EH EE OOS-LOO.)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Questions with Interrogatives:

Hva heter du? Jeg heter Rune.
Hva studerer du? Jeg studerer psykologi.

Hvor er du fra? Jeg er fra Norge.
Hvor bor du? Jeg bor i staten Washington i USA.

Hvor gammel er du? Jeg er 24 år gammel.

VERBS:

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
studere studerer studerte har studert

ex.) Jeg liker å studere (I like to study.).
Jeg studerer historie (I am studying history).
Jeg studerte i Norge i 1980 (I studied in Norway in 1980).
Jeg har ikke studert ved Universitetet i Bergen.
(I haven't studied at the University of Bergen)
-------------------------------------------------------------

PHRASE A DAY:

Hva liker du å gjøre om våren?

Jeg liker å arbeide i hagen / gå tur /
spille golf /spille tennis /spille baseball/
jogge / sykle / bade / være ute /
ha piknik / ha grillfest
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH LEE-KEHR DEW OH YUH-REH OHM VOHR-EHN?)

(YAI LEE-KEHR OH AHR-BAI-DEH EE HAH-GEHN / GOH TEWR /
SPEEL-LEH GOHLF / TEHN-NIS / BAIS-BAHL /
YOHG-GEH/SEEK-LEH /BAH-DEH /VA-REH EW-TEH/
HAH PEEK-NEEK / HAH GREELL-FEHST.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you like to do in the spring?

I like to work in the yard, garden / go for walks /
play golf / play tennis / play baseball /
jog / bicycle / swim / be outside /
have a picnic / have a barbecue.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS FROM THE THEME, SPRING:

Hvilken årstid liker du best?
(VEEL-KEHN OHRSH-TEED LEE-KEHR DEW BEHST?)

Jeg liker våren / sommeren / høsten / vinteren best.
(YAI LEE-KEHR VOHR-EHN, SOHM-MEHR-EHN,
HUHST-EHN, VEEN-TEHR-EHN, BEHST)

januar, februar, mars, april, mai, juni,
juli, august, september, oktober, november, desember

(YAHN-EW-AHR, FEHB-REW-AHR, MAHSH, AH-PREEL, MAI, YEW-NEE
YEW-LEE, OW-GEWST, SEHP-TEHM-BEHR, OHK-TOO-BEHR,
NOO-VEHM-BEHR, DEH-SEHM-BEHR)

Hvordan er været om våren?
(VOOR-DAHN AR VAR-EH OHM VOHR-EHN?)

Det er kaldt / kjølig / varmt om våren.
(DEH AR KAHLT / KJUH-LEE / VAHRMT OHM VOHR-EHN.)

Det regner / Det blåser / Sola skinner om våren.
(DEH RAI-NEHR / DEH BLOH-SEHR /
SOO-LAH SHEEN-NEHR OHM VOHR-EHN.)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Verbs:

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
gå går gikk har gått
gjøre gjør gjorde har gjort
spille spiller spilte har spilt
arbeide arbeider arbeidet har arbeidet

ex.) Jeg liker å gå tur og spille golf om våren.
Jeg går tur og spiller tennis om våren.

Time Expressions:

om våren (during/in the spring)
om sommeren (during/in the summer)
om høsten (during/in the fall)
om vinteren (during/in the winter)

Yes/No Questions:

Liker du tennis? (Do you like tennis?)
Ja, jeg liker tennis. (Yes, I like tennis.)
Nei, jeg liker ikke tennis. (No, I don't like tennis.)

Liker du å arbeide i hagen?
Ja, jeg liker å arbeide i hagen.
Nei, jeg liker ikke å arbeide i hagen.

3

TEMA: Vår/Påske

PHRASE A DAY:

Hva gjør nordmenn i påskeferien?

De drar på fjellet / bor på hytte /
bor på fjellstue / går på ski /
kjører slalåm.

De går i kirke.

De drar til Syden / bader / soler seg /
spiser på restaurant / går på pub /
går på nattklubb.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH YUHR NOOR-MEHNN EE POHS-KEH-FEH-REE-EHN?)

(DEE DRAHR POH FJEHLL-EH / BOOR POH HEET-TEH /
BOOR POH FJEHLL-STEW-EH / GOHR POH SHEE /
KJUH-REHR SHLAH-LOHM.)

(DEE GOHR EE KJEER-KEH.)

(DEE DRAHR TEEL SEED-EHN / BAH-DEHR / SOO-LEHR SAI /
SPEE-SEHR POH REHS-TOW-RAHNG / GOHR POH PUHB /
GOHR PAA NAHTT-KLEWB
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do Norwegians do during Easter vacation?

They go to the mountains / stay in a cabin /
stay in a mountain lodge / go cross country skiing /
go downhill skiing.

They go to church.

They go to the Mediterranean countries (Spain, Italy,
Greece, the Canary Islands) / swim / lie in the sun/
eat in a restaurant / go to a pub, bar /
go to a nightclub.

4

TEMA: Vår/Påske (Spring/Easter)
PHRASE A DAY:

elleve tolv tretten fjorten femten

seksten sytten atten nitten tjue

Hvor mye er nitten minus tre?

Nitten minus tre er lik seksten.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(EHL-VEH TOHLL TREHT-TEHN FJOOR-TEHN FEHM-TEHN)

(SAIS-TEHN SUHT-TEHN AHT-TEHN NEET-TEHN KJEW-EH)

(VOOR MEE-EH AR NEET-TEHN MEE-NEWS TREH?)

(NEET-TEHN MEE-NEWS TREH AR LEEK SAIS-TEHN)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

eleven twelve thirtenn fourteen fifteen

sixteen seventeen eighteen nineteen twenty

How much is nineteen minus three?

Nineteen minus three equals sixteen.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

en to tre fire fem
(EHN TOO TREH FEE-REH FEHM)

seks sju åtte ni ti
(SEHKS SHEW OHT-TEH NEE TEE)

Hvor mye er to pluss fem?
(VOOR MEE-EH AR TOO PLEWS FEHM?)

To pluss fem er lik sju.
(TOO PLEWS FEHM AR LEEK SHEW.)

Aula

TEMA: Identitet

PHRASE OF THE DAY:

Har du en jobb?

Ja, jeg arbeider i et firma som heter _________ /
i en butikk / i en bank /
på et sykehus / på en restaurant /
på et kontor / på en skole /
ved et universitet.

Nei, jeg har ikke en jobb,
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(HAHR DEW EHN YOHB?)

(YAH, YAI AHR-BAI-DEHR EE EHT FEER-MAH SOHM HEH-TEHR ___ /
EE EHN BEW-TEEK / EE EHN BAHNK /
POH EHT SEE-KEH-HEWS /
POH EHN REHS-TEW-RAHNG /
POH EHT KOON-TOOR/ POH EHN SKOO-LEH/
VEH EHT EW-NEE-VASH-EE-TEHT.)

(NAI, YAI HAHR EEK-KEH EHN YOHB.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

Do you have a job?

Yes, I work in a company which is named ________ /
in a store / in a bank /
at a hospital / at a restaurant /
in an office / at a school /
at a university.

No, I don't have a job.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

elleve tolv tretten fjorten femten
(EHL-VEH TOHLL TREHT-TEHN FJOOR-TEHN FEHM-TEHN)

seksten sytten atten nitten tjue
(SAIS-TEHN SUHT-TEHN AHT-TEHN NEET-TEHN KJEW-EH)

tjue tretti førti femti seksti
(KJEW-EH TREHT-TEE FUHR-TEE FEHM-TEE SEHKS-TEE)

sytti åtti nitti (ett) hundre
(SUHT-TEE OHT-TEE NEET-TEE EHT HEWN-DREH)

Hvor gammel er du?
(VOOR GAHM-MEHL AR DEW?)

Jeg er 34 (trettifire) år gammel.
(YAI AR TREHT-TEE-FEE-REH OHR GAHM-MEHL)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

YES/NO QUESTIONS

Har du en jobb? Ja, jeg har en jobb.
Nei, jeg har ikke en jobb.

Arbeider du i en bank? Ja, jeg arbeider i en bank.
Nei, jeg arbeider ikke i en bank.

Liker du jobben din? Ja, jeg liker jobben min.
Nei, jeg liker ikke jobben min.

QUESTIONS WITH INTERROGATIVES:

hva (what) / hvor (where) / hvor gammel (how old)

Hva heter du? Jeg heter Frank.
Hva studerer du? Jeg studerer biologi.

Hvor bor du? Jeg bor i Norge.
Hvor arbeider du? Jeg arbeider på et sykehus.

Hvor gammel er du? Jeg er 42 år gammel.

RELATIVE PRONOUN: SOM

SOM (who/whom)

Jeg har en søster som heter Anne.
(I have a sister who is named Anne.)

Jeg har en lærer som er fra Norge.
(I have a teacher who is from Norway.)

SOM (that/which)

Jeg arbeider i et firma som heter IBM.
(I work in a company which is named IBM.)

Jeg arbeider i en butikk som ligger i Oslo sentrum.
(I work in a store which lies in downtown Oslo.)

2

TEMA: Identitet

PHRASE OF THE DAY:

Er du student? Ja, jeg er student.
Nei, jeg er ikke student.

Hvor studerer du?
Jeg studerer ved Universitetet i Oslo.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(AR DEW STEW-DEHNT?) (YAH, YAI AR STEW-DEHNT.)
(NAI, YAI AR EE-KEH STEW-DEHNT.)

(VOOR STEW-DEH-REHR DEW?)
(YAI STEW-DEH-REHR VEH EW-NEE-VASH-EE-TEHT-EH EE OOS-LOO.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

Are you a student? Yes, I am a student.
No, I am not a student.

Where do you study?
I study at the University of Oslo.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

elleve tolv tretten fjorten femten
(EHL-VEH TOHLL TREHT-TEHN FJOOR-TEHN FEHM-TEHN)

seksten sytten atten nitten tjue
(SAIS-TEHN SUHT-TEHN AHT-TEHN NEET-TEHN KJEW-EH)

tjue tretti førti femti seksti
(KJEW-EH TREHT-TEE FUHR-TEE FEHM-TEE SEHKS-TEE)

sytti åtti nitti (ett) hundre
(SUHT-TEE OHT-TEE NEET-TEE EHT HEWN-DREH)

Hvor gammel er du?
(VOOR GAHM-MEHL AR DEW?)

Jeg er 34 (trettifire) år gammel.
(YAI AR TREHT-TEE-FEE-REH OHR GAHM-MEHL)

Har du en jobb?
(HAHR DEW EHN YOHB?)

Ja, jeg arbeider i et firma som heter _________ /
i en butikk / i en bank /
på et sykehus / på en restaurant /
på et kontor / på en skole /
ved et universitet.
(YAH, YAI AHR-BAI-DEHR EE EHT FEER-MAH SOHM HEH-TEHR ___ /
EE EHN BEW-TEEK / EE EHN BAHNK /
POH EHT SEE-KEH-HEWS /
POH EHN REHS-TEW-RAHNG /
POH EHT KOON-TOOR/ POH EHN SKOO-LEH/
VEH EHT EW-NEE-VASH-EE-TEHT.)

Nei, jeg har ikke en jobb,
(NAI, YAI HAHR EEK-KEH EHN YOHB.)
-------------------------------------------------------------

RELATED WORDS:

en barneskole (BAHR-NEH-SKOO-LEH / elementary school)
en ungdomsskole (OONG-DOHMS-SKOO-LEH /junior high school)
en videregaænde skole (VEE-DEH-REH-GOH-EHN-NEH SKOO-LEH /
high school)
en elev (EH-LEHV / a student in grades 1-12)
en høyskole (HOY-SKOO-LEH / a college)
et universitet (EW-NEE-VASH-EE-TEHT / a university)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

YES/NO QUESTIONS

Er du student? Ja, jeg er student.
Nei, jeg er ikke student.

Studerer du norsk? Ja, jeg studerer norsk.
Nei, jeg studerer ikke norsk.

Bor du i Norge? Ja, jeg bor i Norge.
Nei, jeg bor ikke i Norge.

VERBS:

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
være er * var har vært
studere studerer studerte har studert
arbeide arbeider arbeidet har arbeidet

* irregular present tense form

ex.) Jeg liker å være student (I like to be a student)
Jeg er student nå (I am a student now)
Jeg var i Norge i 1990 (I was in Norway in 1990).
Jeg har ikke vært i Sverige (I have not been in Sweden).

OMISSION OF INDEFINITE ARTICLE:

When naming occupation, one should leave out the indefinite
article (a/an) in Norwegian.

Jeg er lærer (I am a teacher).
Jeg er student (I am a student).
Jeg er arkitekt (I am an architect).
Jeg er bonde (I am a farmer).
Jeg er fabrikkarbeider (I am a factory worker).

3

TEMA: Identitet

PHRASE OF THE DAY:

Hva studerer du?

Jeg studerer historie / religion /
kunst / musikk / engelsk / norsk /
tysk / fransk / spansk /
filosofi / psykologi / pedagogikk /
sosiologi / statsvitenskap /kommunikasjon /
administrasjon / økonomi /
informatikk / biologi /
kjemi / matematikk.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

VAH STEW-DEH-REHR DEW?

YAI STEW-DEH-REHR HEES-TOO-REE-EH / REH-LEE-GEE-OON /
KEWNST / MEW-SEEK / EHNG-EHLSK / NOHSHK /
TEESK / FRAHNSK / SPAHNSK /
FEE-LOO-SOO-FEE / SEE-KOO-LOO-GEE /
PEH-DAH-GOO-GEEK / SOO-SEE-OO-LOO-GEE /
STAHTS-VEE-TEHN-SKAHP /
KOOM-MEW-NEE-KAH-SHOON /
AHD-MEE-NEE-STRAH-SHOON / UH-KOO-NOO-MEE /
EEN-FOHR-MAH-TEEK / BEE-OO-LOO-GEE /
KJEH-MEE / MAH-TEH-MAH-TEEK.
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you study?

I study history / religion /
art / music / English / Norwegian /
German / French / Spanish /
philosophy / psychology / education /
sosiology/political science/communication
business / economics /
information science / biology /
chemistry / mathematics.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvor gammel er du?
(VOOR GAHM-MEHL AR DEW?)

Jeg er 34 (trettifire) år gammel.
(YAI AR TREHT-TEE-FEE-REH OHR GAHM-MEHL)

Har du en jobb?
(HAHR DEW EHN YOHB?)

Ja, jeg arbeider i et firma som heter _________ /
(YAH, YAI AHR-BAI-DEHR EE EHT FEER-MAH SOHM HEH-TEHR ___ /)

i en butikk / i en bank /
(EE EHN BEW-TEEK / EE EHN BAHNK /)

på et sykehus /
(POH EHT SEE-KEH-HEWS /)

på en restaurant /
(POH EHN REHS-TEW-RAHNG /)

på et kontor / på en skole /
(POH EHT KOON-TOOR/ POH EHN SKOO-LEH/)

ved et universitet.
(VEH EHT EW-NEE-VASH-EE-TEHT.)

Nei, jeg har ikke en jobb,
(NAI, YAI HAHR EEK-KEH EHN YOHB.)

Er du student? Ja, jeg er student.
(AR DEW STEW-DEHNT?) (YAH, YAI AR STEW-DEHNT.)

Nei, jeg er ikke student.
(NAI, YAI AR EE-KEH STEW-DEHNT.)

Hvor studerer du?
(VOOR STEW-DEH-REHR DEW?)

Jeg studerer ved Universitetet i Oslo.
(YAI STEW-DEH-REHR VEH EW-NEE-VASH-EE-TEHT-EH EE OOS-LOO.)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Questions with Interrogatives:

Hva heter du? Jeg heter Rune.
Hva studerer du? Jeg studerer psykologi.

Hvor er du fra? Jeg er fra Norge.
Hvor bor du? Jeg bor i staten Washington i USA.

Hvor gammel er du? Jeg er 24 år gammel.

VERBS:

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
studere studerer studerte har studert

ex.) Jeg liker å studere (I like to study.).
Jeg studerer historie (I am studying history).
Jeg studerte i Norge i 1980 (I studied in Norway in 1980).
Jeg har ikke studert ved Universitetet i Bergen.
(I haven't studied at the University of Bergen)

4

TEMA: Identitet

PHRASE OF THE DAY:

Hva liker du å gjøre i fritida?

Jeg liker å gå på kino / se på TV /
slappe av / treffe venner /
være sammen med familien min /
gå på fest / gå tur / sykle / bade /
spille baseball / tennis / golf /
spille piano / spille gitar / synge.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

VAH LEE-KEHR DEW OH YUH-REH EE FREE-TEE-AH?

(YAI LEE-KEHR OH GOH POH KJEE-NOO / SEH POH TEH-VEH /
SLAHP-PEH AHV / TREHF-FEH VEHN-NEHR /
VA-REH SAHM-MEHN MEH FAH-MEE-LEE-EHN MEEN /
GOH POH FEHST/GOH TEWR /SEEK-LEH /BAH-DEH /
SPEEL-LEH BAIS-BAHL / TEHN-NEES / GOHLF /
SPEEL-LEH PEE-AH-NOO /GEE-TAHR / SEENG-EH.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you like to do in your free time?

I like to go to the movies / watch TV /
relax / meet friends /
be with my family /
go to a party / go for a walk / bike /swim/
play baseball / tennis / golf /
play piano / play guitar / sing.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvor gammel er du?
(VOOR GAHM-MEHL AR DEW?)

Jeg er 34 (trettifire) år gammel.
(YAI AR TREHT-TEE-FEE-REH OHR GAHM-MEHL)

Har du en jobb?
(HAHR DEW EHN YOHB?)

Ja, jeg arbeider i et firma som heter _________ /
(YAH, YAI AHR-BAI-DEHR EE EHT FEER-MAH SOHM HEH-TEHR ___ /)
i en butikk / i en bank /
(EE EHN BEW-TEEK / EE EHN BAHNK /)
på et sykehus /
(POH EHT SEE-KEH-HEWS /)
på en restaurant /
(POH EHN REHS-TEW-RAHNG /)
på et kontor / på en skole /
(POH EHT KOON-TOOR/ POH EHN SKOO-LEH/)
ved et universitet.
(VEH EHT EW-NEE-VASH-EE-TEHT.)

Nei, jeg har ikke en jobb,
(NAI, YAI HAHR EEK-KEH EHN YOHB.)

Er du student? Ja, jeg er student.
(AR DEW STEW-DEHNT?) (YAH, YAI AR STEW-DEHNT.)

Nei, jeg er ikke student.
(NAI, YAI AR EE-KEH STEW-DEHNT.)

Hvor studerer du?
(VOOR STEW-DEH-REHR DEW?)

Jeg studerer ved Universitetet i Oslo.
(YAI STEW-DEH-REHR VEH EW-NEE-VASH-EE-TEHT-EH EE OOS-LOO.)

Hva studerer du?
(VAH STEW-DEH-REHR DEW?)

Jeg studerer historie / religion /
(YAI STEW-DEH-REHR HEES-TOO-REE-EH / REH-LEE-GEE-OON /)
kunst / musikk / engelsk / norsk /
(KEWNST / MEW-SEEK / EHNG-EHLSK / NOHSHK/)
tysk / fransk / spansk /
(TEESK / FRAHNSK / SPAHNSK /)
filosofi / psykologi /
(FEE-LOO-SOO-FEE / SEE-KOO-LOO-GEE /)
pedagogikk / sosiologi /
(PEH-DAH-GOO-GEEK / SOO-SEE-OO-LOO-GEE /)
statsvitenskap /
(STAHTS-VEE-TEHN-SKAHP /)
kommunikasjon /
(KOOM-MEW-NEE-KAH-SHOON /)
administrasjon / økonomi /
(AHD-MEE-NEE-STRAH-SHOON/UH-KOO-NOO-MEE/)
informatikk / biologi /
(EEN-FOHR-MAH-TEEK / BEE-OO-LOO-GEE /)
kjemi / matematikk.
(KJEH-MEE / MAH-TEH-MAH-TEEK.)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

VERBS:

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
gå går gikk har gått
se ser så har sett
synge synger sang har sunget
treffe treffer traff har truffet
være er var har vært
like liker likte har likt
spille spiller spilte har spilt
slappe slapper slappet har slappet
sykle sykler syklet har syklet

5

TEMA: Identitet

PHRASE OF THE DAY:

Land: Jeg er fra Norge.
Språk: Jeg snakker norsk.
Jeg kan også engelsk.
Nasjonalitet (adj.): Jeg er norsk.
Nasjonalitet (noun): Jeg er nordmann.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(LAHN: YAI AR FRAH NOHR-GEH.)
(SPROHK: YAI SNAHK-KEHR NOHSHK.
YAI KAHN OH-SOH EHNG-EHLSK.)
(NAH-SHOO-NAH-LEE-TEHT: YAI AR NOHSHK.)
(NAH-SHOO-NAH-LEE-TEHT: YAI AR NOOR-MAHN.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

Country: I am from Norway.
Language: I speak Norwegian.
I also know English.
Nationality (adj.) I am Norwegian.
Nationality (noun) I am a Norwegian.
-------------------------------------------------------------

NORWORD SUBSCRIBERS AND THEIR COUNTRIES

As of today, NorWord has over 1100 subscribers from 34
different countries. The countries with the most subscribers
are: USA (932), Canada (59), Norway (39), United Kingdom (18),
the Netherlands (18), and Germany (17). Below is a partial
list of the NorWord subscribers' countries, languages,
and nationalities. I don't have the key to e-mail address
country codes so there are 9 countries missing from the list
below. If you don't see your country in the list, please
send me an e-mail . Thanks.

LAND SPRAAK NASJONALITET NASJONALITET
(adj.) (noun)
____________________________________________________________

USA (932) engelsk amerikansk amerikaner
Canada (59) engelsk/fransk kanadisk kanadier
Mexico (1) spansk meksikansk meksikaner
-------------------------------------------------------------
Brasil (1) portugisisk brasiliansk brasilianer
Argentina (2) spansk argentinsk argentiner
-------------------------------------------------------------
Belgia (1) nederlandsk / belgisk belgier
fransk
Tyskland (17) tysk tysk tysker
=46rankrike (3) fransk fransk franskmann
Sveits (5) tysk/fransk sveitsisk sveitser
Oesterrike (2) tysk østerriksk østerriker
Spania (1) spansk spansk spanier
Portugal (1) portugisisk portugisisk portugiser
Stor-
brittania (18) engelsk/keltisk britisk brite
gallisk
Nederland (18) nederlandsk nederlandsk nederlender
Hellas (2) gresk gresk greker
Polen (1) polsk polsk polakk
Ungarn (3) ungarsk ungarsk ungarer
Sverige (9) svensk svensk svenske
Danmark (2) dansk dansk danske
=46inland (9) finsk finsk finne
-------------------------------------------------------------
Isræl (1) hebraisk/
arabisk/engelsk isrælsk isræler
-------------------------------------------------------------
Japan (3) japansk japansk japaner
Kina/Taiwan(2) kinesisk taiwansk taiwaner
-------------------------------------------------------------
Australia (9) engelsk australsk australier
New
Zealand (3) engelsk newzealandsk newzealender

Aula

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hvilket måltid liker du best?

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VEEL-KEHT MOHL-TEED LEE-KEHR DEW BEHST?)

(YAI LEE-KEHR FROO-KOHST / LUHNSH / MEED-DAHG BEHST.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

Which meal do you like best?

I like breakfast / lunch / dinner best.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

PRONOUNS: SUBJECT FORM

=46irst Person: jeg (I) vi (we)
Second Person: du (you) dere (you-plural)
Third Person: han (he) de (they)
hun (she)
den (it / masc./fem.)
det (it / neuter)

In many other languages, the verb endings change to
correspond with the subject pronoun. In Norwegian, however,
the same verb forms are used with all the subject pronouns.
In the examples below, you will see that the verb "liker"
(like - present tense) has the same endings with all the
subject pronouns.

Jeg liker frokost best. Vi liker frokost best.
Du liker frokost best. Dere liker frokost best.
Han liker frokost best. De liker frokost best.
Hun liker frokost best.

2

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH SPEE-SEHR DEW TEEL FROO-KOHST?)

(YAI SPEE-SEHR AI BRUH-SHEE-VEH / EHT REWN-STEEK-KEH /
AI SHEE-VEH REES-TEHT BRUH.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you eat for breakfast?

I eat a slice of bread / a hard roll /
a piece of toast.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?
(VEEL-KEHT MOHL-TEED LEE-KEHR DEW BEHST?)

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.
(YAI LEE-KEHR FROO-KOHST / LUHNSH / MEED-DAHG BEHST.)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

NOUNS:

In Norwegian, indefinite nouns are made plural by adding an
-er ending.

ex.) Jeg spiser ei brødskive til frokost.
(I eat a slice of bread for breakfast.)

Jeg spiser to brødskiver til frokost.
(I eat two slices of bread for breakfast.)

NOUNS MASCULINE (EN) FEMININE (EI) NEUTER (ET)
_____________________________________________________________

Indef. Sg. en banan ei brødskive et rundstykke
(a _____) (a banana) (a bread slice) (a hard roll)

Def. Sg. bananen brødskiva rundstykket
(the ___) (the banana) (the br. slice) (the hard roll)

Indef. Pl. bananer brødskiver rundstykker
(_____ s) (bananas) (bread slices) (hard rolls)

Def. Pl. bananene brødskivene rundstykkene
(the ___ s) (the bananas) (the br. slices) (the hard rolls)

3

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive med ost / salami /
skinke / kalkun /
leverpostei /
syltetøy /
peanøttsmør.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH SPEE-SEHR DEW TEEL FROO-KOHST?)

(YAI SPEE-SEHR AI BRUH-SHEE-VEH MEH OOST / SAH-LAH-MEE /
SHEENG-KEH / KAHL-KEWN /
LEH-VEHR-POO-STAI /
SEEL-TEH-TOY /
PEE-AH-NUHT-SMUHR.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you eat for breakfast?

I eat a slice of bread with cheese / salami /
ham / turkey /
liver pate /
jam / peanutbutter.)
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?
Jeg liker frokost / lunsj / middag best.

Hva spiser du til frokost?
Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Verbs:

In Norwegian, the INFINITIVE or dictionary form of the verb
ends in an -e (spise, like) or a stressed vowel (bo, ha). The
infinitive form cannot be used by itself in a sentence, but
it can be used in combinations like these:

1) With the infinitive marker "å" (to):
Jeg liker å spise pizza (I like to eat pizza).

2) With modal auxiliary verbs, or helping verbs
(skal, kan, vil, må):
Jeg skal spise nå (I am going to eat now).
Jeg kan snakke norsk (I can speak Norwegian).
Jeg vil spise sjokolade (I want to eat chocolate).
Jeg må arbeide nå (I have to work now).

In Norwegian, the PRESENT tense is formed by adding an -r
to the infinitive.

spise ---> spiser like ---> liker

Jeg spiser frokost hver dag (I eat breakfast every day).
Han liker ost (He likes cheese).
De liker pizza (They like pizza).

4

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser et speilegg / eggerøre /
et kokt egg / en omelett / bacon /
skinke / frokostblanding / havregrøt.
------------------------------------------------------
-------

PRONUNCIATION:

(VAH SPEE-SEHR DEW TEEL FROO-KOHST?)

(YAI SPEE-SEHR EHT SPAIL-EHG / EHG-GEH-RUH-REH /
EHT KOOKT EHG / EHN OH-MEH-LEHT / BAI-KOHN /
SHEEN-KEH / FROO-KOHST-BLAH-NEENG /
HAHV-REH-GRUHT.
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you eat for breakfast?

I eat a fried egg / scrambled eggs /
a boiled egg / an omelette / bacon /
ham / cereal / oatmeal.
-------------------------------------------------------------

CULTURE:

Norwegians do not eat normally eat waffles, pancakes, and
doughnuts for breakfast, but for those of you who do, the
words are listed below:

vafler (VAHF-LEHR / waffles),
pannekaker (PAHN-NEH-KAH-KEHR / pancakes)
en smultering (EHN SMEWL-TEH-REENG / a doughnut)
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.

Jeg spiser ei brødskive med ost / salami / skinke /
kalkun / leverpostei /
syltetøy / peanøttsmør.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Habitual Actions

In Norwegian, habitual actions can be expressed by using
present tense or with the verb "PLEIE." It translates
awkwardly to English as "be accustomed to," and it's more
common for English speakers to use the adverb "usually" to
express habitual actions. Note that "pleie" is used in
combination with the infinitive marker "å" and the
infinitive form of the verb.

Jeg pleier å spise ei brødskive med ost til frokost.
(I usually eat a slice of bread with cheese for breakfast.)

Jeg pleier å spille tennis om sommeren.
(I usually play tennis in the summer.)

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
pleie pleier pleide har pleid

5

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hva drikker du til frokost?

Jeg drikker melk / vann / appelsinjuice /
kaffe / te.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH DREEK-KEHR DEW TEEL FROO-KOHST?)

(YAI DREEK-KEHRR MEHLK / VAHN / AHP-PEHL-SEEN-YEWS /
KAHF-FEH / TEH.
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you drink for breakfast?

I drink milk / water / orange juice /
coffee / tea.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.

Jeg spiser ei brødskive med ost / salami / skinke /
kalkun / leverpostei /
syltetøy / peanøttsmør.

Jeg spiser et speilegg / eggerøre / et kokt egg /
en omelett / bacon / skinke /
frokostblanding / havregrøt.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Collective Nouns

The drinks "melk, vann, appelsinjuice / kaffe / te" are
COLLECTIVE NOUNS so they are not usually used with the
indefinite articles (en, ei, et).

ex.) Jeg liker melk. / Jeg drikker kaffe.
(en) melk, (en) appelsinjuice, (en) kaffe, (en) te, (et) vann

When we want to express quantity, then we use the words
"en kopp / et glass" (a cup, a glass).

en kopp kaffe, en kopp te
et glass vann, et glass melk, et glass appelsinjuice

Verbs

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
drikke drikker drakk har drukket
spise spiser spiste har spist
like liker likte har likt

6

TEMA: Måltider - Frokost

PHRASE OF THE DAY:

Når spiser du frokost?

Jeg spiser frokost klokka sju /
klokka kvart over sju /
klokka halv åtte /
klokka kvart på åtte /
klokka åtte.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(NOHR SPEE-SEHR DEW FROO-KOHST?)

(YAI SPEE-SEHR FROO-KOHST KLOHK-KEH SHEW /
KLOHK-KEH KVAHRT OH-VEHR SHEW /
KLOHK-KEH HAHL OHT-TEH /
KLOHK-KEH KVAHRT POH SHEW /
KLOHK-KEH OHT-TEH.
-------------------------------------------------------------

MEANING:

When do you eat breakfast?

I eat breakfast at seven o'clock /
at a quarter after seven /
at seven thirty /
at a quarter to seven /
at eight o'clock.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.

Jeg spiser ei brødskive med ost / salami / skinke /
kalkun / leverpostei /
syltetøy / peanøttsmør.

Jeg spiser et speilegg / eggerøre / et kokt egg /
en omelett / bacon / skinke /
frokostblanding / havregrøt.

Hva drikker du til frokost?

Jeg drikker melk / vann / appelsinjuice /
kaffe / te.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Telling Time

In Norwegian, the 12 HOUR CLOCK is used to talk about time
in conversation. The preposition "på" is used to indicate
time before the hour and "over" to refer to time after the
hour. The time on the half hour anticipates the next hour in
Norwegian (6:30 = half seven) in contrast to English which
describes the time at the half hour as being past the
previous hour (6:30 = six thirty, half past six).

Hva er klokka? Klokka / Den er kvart på to.
(What time is it?) (The clock/it is quarter to two.

5.00 (klokka fem) 5.30 (klokka halv seks)
5.05 (klokka fem over fem) 5.45 (kl. kvart på seks)
5.10 (klokka ti over fem) 5.50 (kl. ti på seks)
5.15 (kl. kvart over fem) 6.00 (klokka seks)

When telling time, the neuter form "ett" is used for the
number one.
ex) Jeg spiser lunsj klokka ett.

The times for 12:20, 12:25, 12:35, and 12.40 are more
complicated so we will cover those another time.

7

TEMA: Måltider - Frokost

-------------------------------------------------------------

VAH YUHR NOOR-MEHNN EE POHS-KEH-FEH-REE-EHN?

I påsken har folk verden over undret seg over følgende
spørsmål: "Vah yuhr noor-mehnn ee pohs-keh-feh-ree-ehn?"
Det holdes norsk språkkurs på Internet.

Norsklærer Nancy Aarsvold på Augsburg College i Minneapolis
sender daglig ut norsk-leksjoner til norsk-hungrige verden
over. "NorWord" kalles prosjektet, og undervisningen skjer
på engelsk. Så det store spørsmålet uttales: "Hva gjør
nordmenn i påskeferien?" Svaret er: "Dee boor poh
fjehl-stew-eh / gohr poh shee / gohr ee kjeer-keh / drahr
teel seed-ehn.

- Vi hadde ventet at vi ville få kanskje 250-300 abonnenter,
men nå har vi over 1000 abonnenter fra forskjellige land;
mange fra USA, Canada, Tyskland, Australia og Nederland,
noen fra Japan, Taiwan, Sveits, Finland, Tsjekkoslovakia,
Isræl og Sverige, skriver Aarsvold til Aftenposten.

- Det er også en del fra Norge, både utlendinger bosatt i
Norge som prøver å lære seg norsk, og nordmenn som er
interessert i prosjektet.

Kalender
_____________________________________________________________

Egentlig skulle det bli en kalender. Louis Janus, som er
nettverks-koordinator for et prosjekt for "Less Commonly
Taught Languages" ved Universitetet i Minnesota, har undervist
i norsk i mange år. Han hadde tenkt å utgi en kalender med
en norsk setning for hver dag. Kalenderen ble aldri nø av,
men NorWord er bygget over samme ide. I kjølvannet av NorWord
er det kommet spørsmål om lignende tiltak for svensk, irsk,
polsk og færøyisk, skriver Janus.

Ingen norsk støtte
_____________________________________________________________

- Vi får ikke nø støtte fra norsk utenrikstjeneste eller
fra norske myndigheter for dette prosjektet, men det trenger
vi. Det tar ikke så lang tid egentlig å skrive leksjonene,
kanskje en time hver dag, men det å svare på all posten vi
får, er nø annet. Jeg har brukt kanskje fire-fem timer på
NorWord hver dag hittil, og det går ikke i lengden. Folk
kommer med spørsmål om alle mulige ting: Grammatikk, kultur,
populære reisemål i Norge, passende tekstbøker og annet
lesestoff for utlendinger, osv. Og så prøver jeg å rette
alle hjemmeleksene jeg får, og det tar sin tid.

Språkleksjonene spres verden over via en datamaskin på
et svensk-amerikansk college, skriver Aarsvold, som p.g.a.
suksessen kanskje må se seg om etter en annen løsning.

- Det er grenser for hvor mye trafikk vi kan skape på
nettverket deres," sier norsklæreren som er på sponsorjakt.

E-post-kurset er mer enn bare en setning pr. dag. I brevene
står også uttalemønster og informasjon om Norge. Om det
kan lede til noen formell grad i norsk, er uvisst. Foreløpig
ikke, men Aarsvold undersøker muligheten.

- Det finnes for eksempel brevkurs i norsk ved Universitetet
i Minnesota, og kanskje man kunne gjøre nø lignende ved å
bruke e-post, skriver hun.

Mange fordeler
_____________________________________________________________

Aarsvold ser mange fordeler med det elektroniske norskkurset:
- Det er ikke overveldende; leksjonene er relativt korte; de
fleste klarer å lese igjennom en e-post hver dag.
- Studentene leser eller skriver norsk hver dag.
- Folk som ellers ikke ville ha anledning til å gå på
norskkurs, kan gjøre dette elektronisk.
- Studentene får kontakt med mange andre fra hele verden som
lærer norsk; dette er motiverende og interessant for
studentene.
- Ved å bruke e-post får studentene mye lese- og skrive-
trening.

Ulempene ved NorWord er at det er vanskelig å lære
abonnentene om norsk uttale på en forsvarlig måte, fordi de
ikke har en kassett som passer til leksjonene, og fordi
fonetiske symboler ikke overføres like bra til de
forskjellige e-post-systemene som folk bruker. Og de fleste
studenter har ingen som de kan snakke norsk med, påpeker
Aarsvold. Men hun formidler brevvenner - som skriver på
norsk. På Internet, som er svært engelsk-dominert, er det
en unik sjanse.

Internet
_____________________________________________________________

* Internet er et verdensomspennende nettverk av datamaskiner.
* For å nå maskiner på Internet hjemmefra kreves en PC,
modem, telefonlinje og et abonnement hos en Internet-
leverandør.
* På Internet finnes bl.a. såkalte "listservere," dvs.
datamaskiner som automatisk sender ut post til abonnenter
som har sendt en melding til datamaskinen.
* Norsklærerne i Minnesota sender et brev til listserveren.
Listserveren sender deretter brevet til alle abonnentene.
* Abonnement på språkkurset er gratis.

8

Tema: Underholdning

-----------------------------------------------------------------

PHRASE OF THE DAY:

Hva liker du å gjøre i helgene?

Jeg liker å gå på byen / gå på kino /
gå på restaurant / gå på pub /
gå på diskotek.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH LEE-KEHR DEW OH YUH-REH EE HEHLG-EH-NEH?)

(YAI LEE-KEHR OH GOH POH BEE-EHN / GOH POH KJEE-NOO /
GOH POH REHS-TEW-RAHNG / GOH POH PUHB /
GOH POH DEES-KOO-TEHK.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you like to do on the weekends?

I like to go out on the town / go to the movies /
go to a restaurant / go to a pub /
go to a discoteque (bar with dancing).
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

TIME EXPRESSIONS: GENERAL TIME PERIODS

In Norwegian, general periods of time are usually expressed with
the preposition "om" plus the noun in its definite form. There
are, however, a few exceptions which use the preposition "i"
plus the noun in the definite form.

om sommeren (during the summer)
om høsten (during the fall)
om vinteren (during the winter)
om våren (during the spring)
i helgene (during/on the weekends)
i fritida (during/in leisure time)

Jeg liker å bade og sole meg om sommeren.
(I like to swim and sunbathe during the summer.)

Jeg går på kino og på pub i helgene.
(I go to the movies and to a pub on the weekends.)

Jeg pleier å spille tennis i fritida.
(I usually play tennis in leisure time.)

9

Tema: Underholdning

PHRASE OF THE DAY:

Hva pleier du å gjøre i helgene?

Jeg pleier å gå på kunstutstilling /
gå pa museum / gå på konsert /
gå i teater.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH PLAI-EHR DEW OH YUH-REH EE HEHLG-EH-NEH?)

(YAI PLAI-EHR OH GOH POH KEWNST-EWT-STEEL-LEENG /
GOH POH MEW-SEH-EWM / GOH POH KOON-SEHRT
GOH EE TEH-AH-TEHR)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you usually do on the weekends?

I usually go to an art exhibition /
go to a museum / go to a consert /
to to the theater.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva liker du å gjøre i helgene?

Jeg liker å gå på byen / gå på kino /
gå på restaurant / gå på pub /
gå på diskotek.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

PRONOUNS - OBJECT FORM

In Norwegian, the OBJECT FORMS of personal pronouns are used most
commonly following a verb or a preposition. Below is a chart
showing both the subject forms and the object forms of pronouns.

NUMBER PERSON SUBJECT OBJECT
_________________________________________________________________

Singular First Person jeg (I) meg (me)
Second Person du (you) deg (you)
Third Person han (he) ham (him)
hun (she) henne (her)
den (it - masc./fem.) den (it)
det (it - neuter) det (it)

Plural First Person vi (we) oss (us)
Second Person dere (you-plural) dere (you-pl.)
Third Person de (they) dem (them)

Object used after a verb:

Erik liker meg. (Erik likes me).
Katrine forstår deg. (Katrine understands you).
Lars kjenner oss. (Lars knows us).

Object used after a preposition:

Aksel spiller tennis med henne. (Aksel plays tennis with her.)
Anne snakker norsk til ham. (Anne speaks Norwegian to him.)
Tor går på ski med dem. (Tor gøs skiing with them.)

Aula

Tema: Underholdning

PHRASE OF THE DAY:

Hva liker du å gjøre i fritida?

Jeg liker å være sammen med familien min /
leke med barna / treffe venner /
gå på fest / spille kort / spille spill.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH LEE-KEHR DEW OH YUH-REH EE FREE-TEE-AH?)

(YAI LEE-KEHR OH VA-REH SAHM-MEHN MEH FAH-MEE-LEE-EHN MEEN /
LEH-KEH MEH BAHRN-AH / TREHF-FEH VEHN-NEHR /
GOH POH FEHST / SPEEL-LEH KOHRT /
SPEEL-LEH SPEEL.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you like to do in your leisure time?

I like to be with my family /
play with the children / meet friends /
go to parties / play cards / play games.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva liker du å gjøre i helgene?

Jeg liker å gå på byen / gå på kino /
gå på restaurant / gå på pub /
gå på diskotek.

Hva pleier du å gjøre i helgene?

Jeg pleier å gå på kunstutstilling /
gå pa museum / gå på konsert /
gå i teater.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

VERB REVIEW

In Norwegian, the INFINITIVE form of the verb is the base form or
dictionary form. It ususally ends in an -e (spille) or a
stressed vowel (bo). The infinitive can only be used following
the infinitive marker "å" (to) or following the modal auxiliary
verbs (skal, kan, må, vil).

Jeg liker å spille kort. (I like to play cards.)
Jeg pleier å lese i helgene. (I usually read on the weekends.)

Jeg skal gå på kino. (I am going to go to the movies.)
Jeg vil spise lunsj nå. (I want to eat lunch now.)
Jeg må arbeide i dag. (I have to work today.)
Jeg kan gå på fest i kveld. (I can go to a party tonight.)

The PRESENT tense is formed by adding an -r ending to the
infinitive. It is used to express current actions or habitual
actions.

Jeg spiser lunsj nå. (I'm eating lunch now.)
Jeg går på ski om vinteren. (I go skiing during the winter.)

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
gå går gikk har gått
treffe treffer traff har truffet
være er var har vært
leke leker lekte har lekt
like liker likte har likt
spille spiller spilte har spilt
pleie pleier pleide har pleid

2

-----------------------------------------------------------------
Tema: Underholdning

PHRASE OF THE DAY:

Hva skal du gjøre i kveld?

Jeg skal bli hjemme / slappe av / se på TV /
høre på musikk / lese avisen / lese ei bok.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH SKAHL DEW YUH-REH EE KVEHL?)

(YAI SKAHL BLEE YEHM-MEH / SHLAHP-PEH AHV / SEH POH TEH-VEH /
HUH-REH POH MEW-SEEK / LEH-SEH AH-VEES-EHN /
LEH-SEH AI BOOK.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What are you going to do tonight?

I am going to stay home / relax / watch TV /
listen to music / read the paper / read a book.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva liker du å gjøre i helgene?

Jeg liker å gå på byen / gå på kino /
gå på restaurant / gå på pub /
gå på diskotek.

Hva pleier du å gjøre i helgene?

Jeg pleier å gå på kunstutstilling /
gå pa museum / gå på konsert /
gå i teater.

Hva liker du å gjøre i fritida?

Jeg liker å være sammen med familien min /
leke med barna / treffe venner /
gå på fest / spille kort / spille spill.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

TIME EXPRESSIONS: SPECIFIC TIME PERIODS

In Norwegian, specific time periods are usually expressed with
"i" plus the indefinite form of the noun. Note the contrast
between them and the general time periods which are expressed
with "om" plus the definite form of the noun.

Specific Time Periods General Time Periods

i dag (today) om dagen (during the day)
i formiddag (this forenoon) om formiddagen (during the forenoon)
i ettermiddag (this af.noon) om ettermiddagen (during. the af.noon)
i kveld (this evening) om kvelden (during the evening)
i morgen (tomorrow)
i helgen (this weekend) i helgene (during the weekends)
i fritida (during my free time)

Jeg skal slappe av i dag. (I am going to relax today.)
Jeg må arbeide i formiddag. (I have to work this forenoon.)
Jeg skal jogge i ettermiddag. (I am going to jog this afternoon.)
Jeg kan bli hjemme i kveld. (I can stay home tonight.)
Jeg har en prøve i morgen. (I have a test tomorrow.)
Jeg skal dra hjem i helgen. (I am going to go home this weekend.)

VERBS

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
bli blir ble har blitt
se ser så har sett
høre hører hørte har hørt
lese leser leste har lest
slappe slapper slappet har slappet

3

Tema: Underholdning

PHRASE OF THE DAY:

Jeg elsker å gå på kino.
Jeg er glad i å gå på konsert.
Jeg liker å spille piano.

Jeg liker ikke å se på TV.
Jeg kan ikke fordra å gå på diskotek.
Jeg hater å jogge.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(YAI EHLS-KEHR OH GOH POH KJEE-NOO.)
(YAI AR GLAH EE OH GOH POH KOON-SEHRT.)
(YAI LEE-KEHR OH SPEEL-LEH PEE-AH-NOO.)

(YAI LEE-KEHR EEK-KEH AA SEH POH TEH-VEH.)
(YAI KAHN EEK-KEH FOHR-DRAH OH GOH POH DEES-KOO-TEHK.)
(YAI HAH-TEHR OH YOHG-GEH.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

I love to go to the movies.
I am fond of going to konserts.
I like to play the piano.

I don't like to watch TV.
I can't stand to go to a discoteque.
I hate to jog.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva liker du å gjøre i helgene?

Jeg liker å gå på byen / gå på kino /
gå på restaurant / gå på pub /
gå på diskotek.

Hva pleier du å gjøre i helgene?

Jeg pleier å gå på kunstutstilling /
gå pa museum / gå på konsert /
gå i teater.

Hva liker du å gjøre i fritida?

Jeg liker å være sammen med familien min /
leke med barna / treffe venner /
gå på fest / spille kort / spille spill.

Hva skal du gjøre i kveld?

Jeg skal bli hjemme / slappe av / se på TV /
høre på musikk / lese avisen / lese ei bok.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

NEGATION:

One way of expressing negation in Norwegian is to include the
word "ikke" (not) in the sentence.

1. Normally, the word "ikke" is placed after the verb.

ex.) Jeg spiser ikke frokost. (I don't eat breakfast.)
Jeg liker ikke å spille kort. (I don't like to play cards.)

2. If there are two parts to the verb (helping verb + infinitive),
then "ikke" comes between the two parts.

ex.) Jeg kan ikke spise nå. (I can't eat now.)
Jeg skal ikke arbeide i dag. (I'm not going to work today.)

3. If there is a pronoun after the verb, then "ikke" comes after
both the verb and the pronoun.

ex.) Jeg forstår ham ikke. (I don't understand him.)
Jeg liker dem ikke. (I don't like them.)

4

Tema: Underholdning

PHRASE OF THE DAY:

mandag tirsdag onsdag torsdag

fredag lørdag søndag

Jeg skal gå på kino på fredag / på lørdag.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

MAHN-DAHG TEESH-DAHG OONS-DAHG TOHSH-DAHG

FREH-DAHG LUHR-DAHG SUHN-DAHG

(YAI SKAHL GOH POH KJEE-NOO POH FREH-DAHG / POH LUHR-DAHG.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

Monday Tuesdag Wednesday Thursday

Friday Saturday Sunday

I am going to the movies on Friday / on Saturday.

5

Tema: Aa lære norsk

May 8, 1995 is the 50th anniversary of "frigjøringsdag"
(Liberation Day) in Norway. This is a special day in Norwegian
history since it ended five years of German occupation during
World War II (April 9, 1940 - May 8, 1945).
-----------------------------------------------------------------

PHRASE OF THE DAY:

Hva betyr "frigjøringsdag?"

Det betyr "Liberation Day."
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH BEH-TEER FREE-YUH-REENGS-DAHG?)

(DEH BEH-TEER "Liberation Day.")
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What does "frigjøringsdag" mean?

It means "Liberation Day."
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

QUESTIONS WITH INTERROGATIVES

hva (what) hvor (where) hvor gammel (how old)
når (when) hvilken (which)

Hva heter du? Jeg heter Erik.
Hva studerer du? Jeg studerer norsk.
Hva betyr "norsk?" Det betyr "Norwegian."

Hvor er du fra? Jeg er fra Norge.
Hvor bor du? Jeg bor i Oslo.
Hvor arbeider du? Jeg arbeider ved et universitet.

Hvor gammel er du? Jeg er 25 år gammel.

Når spiser du middag? Jeg spiser middag klokka fem.
Når arbeider du i dag? Jeg arbeider fra klokka ett til ni.

Hvilken årstid liker du best? Jeg liker sommeren best.
Hvilket måltid liker du best? Jeg liker lunsj best.

6

Tema: Aa lære norsk

PHRASE OF THE DAY:

Hva heter "language" på norsk?

Det heter "språk."
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH HEH-TEHR "LANGUAGE" POH NOHSHK?)

(DEH HEH-TEHR "SPROHK.")
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What is "language" called in Norwegian?

It is called "språk."
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva betyr "frigjøringsdag?"

Det betyr "Liberation Day."
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

QUESTIONS WITH INTERROGATIVES

hva (what) hvor (where) hvor gammel (how old)
når (when) hvilken (which)

Hva heter du? Jeg heter Erik.
Hva studerer du? Jeg studerer norsk.
Hva betyr "norsk?" Det betyr "Norwegian."
Hva heter "write" på norsk? Det heter "skrive."

Hvor er du fra? Jeg er fra Norge.
Hvor bor du? Jeg bor i Oslo.
Hvor arbeider du? Jeg arbeider ved et universitet.

Hvor gammel er du? Jeg er 25 år gammel.

Når spiser du middag? Jeg spiser middag klokka fem.
Når arbeider du i dag? Jeg arbeider fra klokka ett til ni.

Hvilken årstid liker du best? Jeg liker sommeren best.
Hvilket måltid liker du best? Jeg liker lunsj best.

7

Tema: Aa lære norsk

PHRASE OF THE DAY:

Kan du norsk? Ja, jeg kan flytende norsk.
Ja, jeg kan ganske mye norsk.
Ja, jeg kan litt norsk.
Nei, jeg kan ikke norsk.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(KAHN DEW NOHSHK? YAH, YAI KAHN FLEE-TEHN-NEH NOHSHK.
YAH, YAI KAHN GAHN-SKEH MEE-EH NOHSHK.
YAH, YAI KAHN LEETT NOHSHK.
NAI, YAI KAHN EEK-KEH NOHSHK.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

Do you know Norwegian? Yes, I know Norwegian fluently.
Yes, I know quite a bit of Norwegian.
Yes, I know a little Norwegian.
No, I don't know Norwegian.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva betyr "frigjøringsdag?" Det betyr "Liberation Day."

Hva heter "language" på norsk? Det heter "språk."
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

THE VERB "KUNNE"

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
kunne kan kunne har kunnet

Meanings of present tense "kan" and past tense "kunne"

1) kan (be able to, can): Jeg kan ikke gå på kino i kveld.
(I cannot go to the movies tonight.)

kunne (was able to,: Jeg kunne ikke gå på festen i går.
could) (I couldn't go to the party yesterday.)

2) kan (may): Kan jeg få snakke med Lars?
(May I speak to Lars?)

kunne (might) Kunne jeg få låne telefonen?
(May/Might I use the telephone?)

3) kan (know) Jeg kan norsk, tysk og engelsk.
(I know Norwegian, German and English.)

kunne (knew) Jeg kunne ikke norsk da jeg reiste
til Norge for første gang.
(I didn't know Norwegian when I went
to Norway for the first time.)

8

Tema: Aa lære norsk

PHRASE OF THE DAY:

Hvordan lærer du norsk?

Jeg lærer norsk på egen hånd.
Jeg lærer norsk ved å lese NorWord-leksjoner.
Jeg går på kveldskurs.
Jeg går på norskkurs ved universitetet.
Jeg går på en norsk språkleir.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VOOR-DAHN LAE-REHR DEW NOHSHK?)

(YAI LAE-REHR NOHSHK POH EH-GEHN HOHNN.
YAI LAE-REHR NOHSHK VEH OH LEH-SEH NORWORD-LEHK-SHOON-EHR.
YAI GOHR POH KVEHLS-KEWSH.
YAI GOHR POH NOHSHK-KEWSH VEH EW-NEE-VAESH-EE-TEH-TEH.
YAI GOHR POH EHN NOHSHK SPROHK-LAIR.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

How are you learning Norwegian?

I am learning Norwegian on my own.
I am learning Norwegian by studying the NorWord-lessons.
I go to an evening course.
I go to a Norwegian course at the university.
I go to a Norwegian language camp.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva betyr "frigjøringsdag?" Det betyr "Liberation Day."

Hva heter "language" på norsk? Det heter "språk."

Kan du norsk? Ja, jeg kan flytende norsk.
Ja, jeg kan ganske mye norsk.
Ja, jeg kan litt norsk.
Nei, jeg kan ikke norsk.
-----------------------------------------------------------------

RELATED WORDS:

Jeg er på begynnernivå
(YAI AER POH BEH-YEEN-NEHR-NEE-VOH / I am at the beginning level.)

Jeg er på mellomnivå.
(YAI AER POH MEHL-LOHM-NEE-VOH / I am at the intermediate level.)

Jeg er på avansert nivå.
(YAI AER POH AH-VAHNG-SEHRT NEE-VOH / I am at the advanced level.)
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

VERBS

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
være er var har vært
gå går gikk har gått
lære lærer lærte har lært
begynne begynner begynte har begynt

INFINITIVE:

Jeg liker å være student. (I like to be a student).
Jeg liker å lese norsk. (I like to study Norwegian).
Jeg skal gå på norskkurs (I am going to go to a Norwegian class.)

PRESENT:

Jeg er student. (I am a student.)
Jeg lærer norsk. (I am learning Norwegian.)

PAST:

Jeg gikk på norskkurs i 1985. (I took a Norwegian class in 1985.)
Jeg begynte å lære norsk i 1990. (I started to learn N. in 1990.)
Jeg var i Norge i 1994 (I was in Norway in 1994.)

PRESENT PERFECT:

Jeg har ikke vært i Norge. (I have not been in Norway.)
Jeg har gått på norskkurs i to år. (I have taken Norwegian
classes for two years).

9

Tema: Aa lære norsk

PHRASE OF THE DAY:

Hva gjør du for å forbedre norsken din?

Jeg leser norske aviser / norske blader / norske bøker.
Jeg skriver oppgaver på norsk.
Jeg hører på kassetter / lydbøker / norsk musikk.
Jeg snakker norsk med vennene mine / med læreren min.
Jeg gjør grammatiske øvinger.
Jeg gjør lekser.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH YUHR DEW FOHR OH FORH-BEHD-REH NOHSHK-EHN DEEN?)

(YAI LEH-SEHR NOHSHK-EH AH-VEES-EHR / BLAHD-EHR / BUHK-EHR.
YAI SKREE-VEHR OHP-GAH-VEHR POH NOHSHK.
YAI HUH-REHR POH KAHS-SEHTT-EHR / LEED-BUHK-EHR / MEW-SEEKK.
YAI SNAHK-KEHR NOHSHK MEH VEHNN-EHN-EH MEE-NEH /
MEH LAE-REHR-EHN MEEN.
YAI YUHR GRAHM-MAH-TEESK-EH UH-VEENG-EHR.
YAI YUHR LEHK-SEHR.
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you do to improve your Norwegian?

I read Norwegian newspapers / magazines / books.
I write compositions/assignments.
I listen to cassettes / audio books / Norwegian music.
I speak Norwegian with my friends / with my teacher.
I do grammatical exercises.
I do my homework.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva betyr "frigjøringsdag?" Det betyr "Liberation Day."

Hva heter "language" på norsk? Det heter "språk."

Kan du norsk? Ja, jeg kan flytende norsk.
Ja, jeg kan ganske mye norsk.
Ja, jeg kan litt norsk.
Nei, jeg kan ikke norsk.

Hvordan lærer du norsk? Jeg lærer norsk på egen hånd.
Jeg lærer norsk ved å lese NorWord-
leksjoner.
Jeg går på kveldskurs.
Jeg går på norskkurs ved universitetet.
Jeg går på en norsk språkleir.
-----------------------------------------------------------------

RELATED WORDS:

Jeg er på begynnernivå
(YAI AER POH BEH-YEEN-NEHR-NEE-VOH / I am at the beginning level.)

Jeg er på mellomnivå.
(YAI AER POH MEHL-LOHM-NEE-VOH / I am at the intermediate level.)

Jeg er på avansert nivå.
(YAI AER POH AH-VAHNG-SEHRT NEE-VOH / I am at the advanced level.)
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Yes/No Questions:

In Norwegian, YES/NO QUESTIONS usually start with the main verb
in the sentence. They do not use the helping verb "do" as we
do in English to form these questions. Notice that the word "ikke
(not)" is placed directly after the verb in negative statements.

Snakker du norsk? Ja, jeg snakker norsk.
(Do you speak Norwegian?) (Yes, I speak Norwegian.)

Nei, jeg snakker ikke norsk.
(No I don't speak Norwegian.)

Forstår du norsk? Ja, jeg forstår norsk.
(Do you understand Norwegian?) (Yes, I understand Norwegian.)

(Nei, jeg forstår ikke norsk.)

10

Tema: Å lære norsk

PHRASE OF THE DAY:

Alfabetet:

a b c d e f g h i j k

l m n o p q r s t u v

w x y z æ ø å

Hvordan staver man "Norge?" N - O - R - G - E.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(AHL-FAH-BEHT-EH:)

(AH BEH SEH DEH EH EHFF GEH HOH EE YEH KOH)

(EHLL EHMM EHNN OO PEH KEW AER EHSS TEH EW VEH)

(DOHB-BEHLT-VEH EHKS EE SEHTT AE UH OH).

(VOOR-DAHN STAH-VEHR MAHNN NOHR-GEH? EHN - OO - AER - GEH - EH.
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

The Alphabet:

a b c d e f g h i j k

l m n o p q r s t u v

w x y z æ ø å

How does one spell "Norway?" N - O - R - G - E.

Aula

Tema: Aa lære norsk

Sorry about the lesson you received with many funny characters
in it. I forgot to change the special Norwegian characters in
Paul's text to å, æ, and ø, and that causes the problem.
Below is the correction.
-----------------------------------------------------------------

Paul Mothersdill, originally from Great Britain, lives in Oslo
and works for the Norwegian Library House. In the text below,
Paul describes how he learned Norwegian. This is a difficult text
for beginners and intermediate students, so I have separated the
paragraphs with lines and added a short English paraphrase of the
content below each paragraph.

Paul has been instrumental in starting the on-line Norwegian
Bookshop which makes it possible for NorWord subscribers and
others to order Norwegian books via e-mail. For book lists or
other information about the Norwegian Bookshop, you can send
e-mail to or view the web site at the following
URL: .
-----------------------------------------------------------------

Da jeg havnet i Oslo sommeren 1980 og skulle bruke høsten til å
lære norsk, var det lite som tydet på at eksperimentet ville
være vellykket. Fransk og latin på skolen hadde vært et
katastrofeområde (jeg skulle gjerne møte de tre fransklærerne
jeg ble eksponert for til åpen diskusjon om språkundervisning
i britiske skoler ca. anno 1970), og jeg hadde bodd fem år i
Wales uten å komme nærmere språket enn trafikkskiltene (Dim
Parcio = parkering forbudt, osv.).

(In the first paragraph, Paul tells about coming to Oslo in 1980
and planning to spend the fall studying Norwegian. His previous
experiences with French, Latin, and Welsh didn't leave him
optimistic about his prospects of learning Norwegian.)
-----------------------------------------------------------------

Det er imidlertid mulig at årene i Wales ga meg nø som jeg ofte
ser som mangelvare hos de som kommer fra store språksamfunn --
nemlig en oppfatning av hva et språk egentlig er. En forstaælse
for at et språk er en levende og selvstendig ting i seg selv, og
ikke et slags kodesystem hvor alt kan oversettes og relateres til
(f.eks.) engelsk, er et nødvendig utgangspunkt hvis man virkelig
skal lære et språk. Det å observere det som i praksis er et av
de få virkelig fremmedspråklige samfunn i Storbritannia kan ha
hjulpet meg til denne forstaælsen.

(Paul describes what he sees as the necessary point of departure
for learning another language -- the understanding that a
language is a living and independent entity in itself and not
just a code system in which everything can be translated and
related to another language. The five years he spent living in
Wales helped him come to this understanding about the nature of
language.)
-----------------------------------------------------------------

Så, sommeren 1980 og en beslutning om å ta "Norsk for
utlendinger trinn 1" på Blindern (jeg er nå blitt gjort
oppmerksom på at læreren deres på det tidspunktet var i
stratosfæren - trinn 3). Ca. femten studenter fra nesten like
mange land og språkbakgrunn møttes i en betong-bunkers på
Blindern (arkitekturen på universitetet er ikke akkurat
menneskevennlig). Motivene for å lære norsk var mange - nøn
skulle studere et eller annet fag på høyt nivå i Norge og
trengte språket som nødvendig bakgrunn for dette, nøn var
flyktninger, mens andre, som undertegnede, var der for å "teste"
samfunnet og kanskje en norsk partner (for mer om dette se Odd
Børretzens bok "Hvordan forstå og bruke en nordmann").
Kursopplegget var basert på en klasseromsundervisning med et par
språklaboratoriesesjoner i uken. Læreren var Aase-Berit
Strandskogen, og vi brukte, naturlig nok, hennes egne kursbøker
og "Rettskrivningsordbok med synonymer" (Se "The Norwegian
Bookshop"!). Når jeg ser tilbake på det første semesteret,
blir jeg mer og mer imponert over hvordan Aase-Berit greide å
dra nytte av mangfoldet i studentgruppe - parolen var "kun norsk"
fra dag en, og selv i kaffepausene var de fleste innstilte på
å følge dette. Innen jul var de aller fleste rimelig
kompetente i norsk.

(Paul describes taking the Level 1 Norwegian course at Blindern,
University of Oslo. The students in his class were from many
different countries and were learning Norwegian for a variety
of reasons. His teacher was Aase-Berit Strandskogen, and she
was good at incorporating the varying backgrounds of the students
into the coursework. The students spoke only Norwegian in the
class, even during the coffee breaks, and by Christmas most of
them were reasonably competent in Norwegian.)
-----------------------------------------------------------------

Jeg personlig gikk videre med et par måneder på trinn 2,
hvoretter jeg fikk en jobb i en bokhandel og gikk over til å
lære etter erfaringsmetoden. Kombinasjonen av å ha et solid
fundament i grammatikk og uttale fra det første semeteret sammen
med å stå bak en disk i en butikk og bare være nødt til å
kommunisere på norsk (eller stå i fare for å miste jobben) var
det som førte til at jeg, fra ca. 1982, har kunnet betrakte meg
selv som to-språklig. Resten, som man sier, er historie.

(Paul also took part of Level 2 of Norwegian, but then started
working as a clerk in a bookstore. By 1982, he was able to view
himself as completely bilingual, which resulted from the
combination of having a solid base in grammar and pronunciation
from his Norwegian courses and having to use Norwegian at work.)
-----------------------------------------------------------------

Hvordan var det så for en med engelskspråklig bakgrunn å lære
norsk? Som sagt, man har i utgangspunketet en psykologisk
barriere i det man kommer fra et stort språksamfunn hvor
holdningen altfor ofte er at "utlendinger" burde forstå engelsk
og ikke omvendt. Når denne barrieren er brutt er ikke norsk et
spesielt vanskelig språk å lære. På grunn av felles
lingvistiske røtter er strukturen i språkene svært lik. Dette
fører til at norsk grammatikk ikke er spesielt vanskelig for
engelsk-talende, og at en god del ord har felles trekk. Hvis man
har litt sans for hvordan ord har utviklet seg i de to språkene
kan man svært ofte gjette seg fram til betydningen av norske ord.
Uttalen er et helt annet kapittel, og her er man bare nødt til
å lytte og lytte igjen - både for å "knekke koden" og begynne
å forstå det som blir sagt, og for å kunne utvikle en nønlunde
brukbar uttale selv. Her er det nok nødvendig å tilbringe en del
tid i Norge eller sammen med nordmenn.

(In the last paragraph, Paul describes how it was for a person
with English as the native language to learn Norwegian. It can
be difficult in the beginning because English speakers are used
to expecting others to learn their language. But once that
barrier is broken, Paul doesn't consider Norwegian to be
especially difficult for English speakers to learn. Because the
languages share linguistic roots, neither the grammar or the
vocabulary present major problems. Pronunciation, however, is
another story, and Paul recommends that one listen and listen
again to understand what is being said and to develop good
pronunciation. Here, it is necessary to spend time in Norway or
with Norwegians.)

2

Tema: Syttende mai Nummer: 7. uke / 1.dag
Dag: Mandag Dato: 15. mai
-----------------------------------------------------------------

PHRASE OF THE DAY:

Hva er syttende mai?

Syttende mai er nasjonaldagen eller grunnlovsdagen i Norge.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH AER SUHT-TEHN-NEH MAI?)

(SUHT-TEHN-NEH MAI AER NAH-SHOON-AHL-DAHG-EHN EHL-LEHR
GREWN-LOHVS-DAHG-EHN EE NOHR-GEH.
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What is the Seventeenth of May?

The Seventeenth of May is the national day or Constitution Day
in Norway.
-----------------------------------------------------------------

CULTURE:

The Seventeenth of May is celebrated in Norway in remembrance of
May 17th, 1814 when Norway received its own constitution. A few
weeks after the signing of the new constitution, Norway entered
into a union with Sweden which lasted until Norway's independence
in 1905.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

ORDINAL NUMBERS

In Norwegian, there are two types of numbers, cardinal numbers and
ORDINAL NUMBERS. You have already learned the cardinal numbers,
and they are used for counting and expressing quantity (one, two,
three, four, etc.). ORDINAL NUMBERS are used for establishing
place within a progression (first, second, third, fourth, etc.)

A common use of ordinal numbers is in dates.

ex.) 17. mai = (den) syttende mai 4. juli = (den) fjerde juli

NUMBER CARDINAL ORDINAL
1 en første
2 to annen/andre
3 tre tredje
4 fire fjerde
5 fem femte
6 seks sjette
7 sju sjuende
8 åtte åttende
9 ni niende
10 ti tiende
11 elleve ellevte
12 tolv tolvte
13 tretten trettende
14 fjorten fjortende
15 femten femtende
16 seksten sekstende
17 sytten syttende
18 atten attende
19 nitten nittende
20 tjue tjuende
21 tjueen tjueførste
22 tjueto tjueannen/tjueandre
23 tjuetre tjuetredje
24 tjuefire tjuefjerde
25 tjuefem tjuefemte
26 tjueseks tjuesjette
27 tjuesju tjuesjuende
28 tjueåtte tjueåttende
29 tjueni tjueniende
30 tretti trettiende
31 trettien trettiførste

MONTHS:

januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august,
september, oktober, november, desember

3

Tema: Syttende mai

PHRASE OF THE DAY:

Hvordan går nordmenn kledd på syttende mai?

De går i bunad / sine fineste klær.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VOOR-DAHN GOHR NOOR-MEHNN KLEHDD POH SUHT-TEHN-NEH MAI?)

(DEE GOHR EE BEW-NAHD / SEE-NEH FEEN-EHST-EH KLAER.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

How are Norwegians dressed on the Seventeenth of May?

They wear national costumes / their finest clothes.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva er syttende mai?

Syttende mai er nasjonaldagen eller grunnlovsdagen i Norge.
-----------------------------------------------------------------

CULTURE:

Each district or area in Norway has its own BUNAD or national
costume. They share many characteristics, but differ in color
and cut, embroidery and decoration. Those who have national
costumes wear them on the Seventeenth of May and other special
occasions such as baptisms, confirmations, weddings, etc. Those
who do not have national costumes wear their nicest and often
new spring clothes on the Seventeenth of May.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Irregular nouns:

Some nouns in Norwegian are IRREGULAR, changing the vowel in the
word to create plural forms rather than adding the regular plural
endings. In English, there are also many irregular nouns, such
as "mouse - mice, goose - geese, man - men, foot - feet." In the
chart below, you will see the regular noun "penn (pen)" and two
irregular Norwegian nouns "mann (man)" and "nordmann (Norwegian)."

Indef. Sing. Def. Sing. Indef. Pl. Def. Pl.
_________________________________________________________________

en penn pennen penner pennene
(a pen) (the pen) (pens) (the pens)

en mann mannen menn mennene
(a man) (the man) (men) (the men)

en nordmann nordmannen nordmenn nordmennene
(a Norwegian) (the Norwegian) (Norwegians) (the Norwegians)

-----------------------------------------------------------------

SUBSCRIBER CONTRIBUTIONS: REVIEW OF LEISURE AND LANGUAGE LEARNING

If you have time, please take a minute and send a quick e-mail
response to one or more of the subscribers who have their
homework posted here. They would appreciate it. Use as much
Norwegian as you can in your messages to them.
-----------------------------------------------------------------

God dag. Jeg liker å gå på kino i helgene fordi jeg er glad i
å se filmer. Jeg skal slappe av i kveld og se på TV, men noen
ganger liker jeg å gå på pub eller diskotek på fredager. Jeg
liker å gå på restaurant på lørdager, men noenn ganger liker
jeg å lese ei bok.
Ha det godt!

Bill
-----------------------------------------------------------------

Hei! Jeg heter Paula, og jeg reiste til Norge i 1989. Jeg lærer
norsk ved å bruke "Language/30" lydbånd og _Norwegian in 10
Minutes a Day_.

Jeg liker å lese mine norske bøker: _Norsk Fuglehåndbok_,
_Min Første Ordbok_ (Richard Scarry), _Gåsemorboka_, _Stone
Fences_ (Pål-Helge Haugen-- på engelsk og norsk), og _The
Silence Afterwards_ (Rolf Jacobsen--på engelsk og norsk). De to
siste er diktsamlinger, og de har et dikt på norsk på en side
og så samme dikt på en annen side på engelsk. Diktene ble
oversatt av Roger Greenwald.

Jeg har også Einar Haugens _Norwegian-English Dictionary_ og
Hugos _Norwegian in Three Months_ og Berlitz _Norwegian for
Travellers_.

En norsk venn av meg, Kaspar, hjelper meg med norsk, og jeg har
en annen venn, Duncan, som skriver til meg på norsk. Han er
ornitolog, og han skriver om fugler. Hen studerer også NorWord.
(Hei Duncan!)

Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid å studere norsk!

Takk for NorWord!
Paula

4

Tema: Syttende mai

PHRASE OF THE DAY:

Hvordan feirer nordmenn 17. mai?

De heiser flagget på skolene og hjemme. / De vifter med flagget.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VOOR-DAHN FAI-REHR NOOR-MEHNN SUHT-TEHN-NEH MAI?)

(DEE HAI-SEHR FLAHGG-EH POH SKOO-LEH-NEH OH YEHM-MEH. /
DEE VEEF-TEHR MEH FLAHGG-EH.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

How do Norwegians celebrate the Seventeenth of May?

They raise the flag at the schools and at home. /
They wave the flag.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva er syttende mai?

Syttende mai er nasjonaldagen eller grunnlovsdagen i Norge.

Hvordan går nordmenn kledd på syttende mai?

De går i bunad / sine fineste klær.
-----------------------------------------------------------------

CULTURE:

On the Seventeenth of May, people congratulate each other by
saying:

"Gratulerer med dagen!"
(GRAH-TEW-LEH-REHR MEH DAHG-EHN! / Congratulations on the day!)
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

NOUNS

Below are some Norwegian nouns in their various forms. Indefinite
forms are usually used when words are first introduced. Definite
forms are used when the words refer to something already under
discussion. This is very similar to English, in most cases.

Sønnen min går på EN SKOLE.
(My son gøs to a school.)

SKOLEN ligger to kilometer fra huset vårt.
(The school is two kilometers from our house.)

Det finnes to SKOLER i byen hvor vi bor.
(There are two schools in the city where we live.)

SKOLENE er veldig gamle.
(The schools are very old.)

Indef. Sing. Def. Sing. Indef. Pl. Def. Pl.
_________________________________________________________________

en skole skolen skoler skolene
(a school) (the school) (schools) (the schools)

ei pølse pølsa pølser pølsene
(a hot dog) (the hot dog) (hot dogs) (the hot dogs)

et hotell hotellet hoteller hotellene
(a hotel) (the hotel) (hotels) (the hotels)

et flagg flagget flagg * flaggene
(a flag) (the flag) (flags) (the flags)

* One-syllable neuter nouns (et-nouns) do not have the regular
-er ending in indefinite plural.

5

Tema: Syttende mai

PHRASE OF THE DAY:

Hvordan feirer nordmenn syttende mai?

De går i barnetog / russetog.
De ser på barnetog / russetog.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VOOR-DAHN FAI-REHR NOOR-MEHNN SUHT-TEHN-NEH MAI?)

(DEE GOHR EE BAHRN-EH-TOHG / REWS-SEH-TOHG.)
(DEE SEHR POH BAHRN-EH-TOHG / REWS-SEH-TOHG.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

How do Norwegians celebrate the Seventeenth of May?

They participate in children's parades / graduation parades.
They watch children's parades / graduation parades.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva er syttende mai?

Syttende mai er nasjonaldagen eller grunnlovsdagen i Norge.

Hvordan går nordmenn kledd på syttende mai?

De går i bunad / sine fineste klær.

Hvordan feirer nordmenn syttende mai?

De heiser flagget på skolene og hjemme. / De vifter med flagget.
-----------------------------------------------------------------

CULTURE:

The first children's parades on the 17th of May were organized by Henrik
Wergeland, the famous Norwegian pøt and writer. Each
school marches together in the parade with their school banner
in front and often their band. In Oslo, the children's parade
gøs up Karl Johans gate (the main street) to the palace, where
King Harald and Dronning Sonja and their children Crown Prince
Håkon Magnus and Princess Marthe Louisa stand on the balcony
and greet the children as they pass by.

In the graduation parade, the graduating classes from the
secondary schools march while dressed in red and blue coveralls.
Some drive cars painted red or blue and covered with slogans
and advertisements.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

VERBS:

Below is a chart showing the various forms of "gå" and "se."

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
gå går gikk har gått
se ser så har sett

FUTURE TENSE: Formed by using "skal" + the infinitive form

Jeg skal gå i barnetoget på syttende mai.
(I am going to be in the children's parade on the 17th of May.)

PRESENT TENSE: Formed by adding an "-r" to the infinitive

Jeg går alltid i barnetoget på syttende mai.
(I am always in the children's parade on the 17th of May.)

PAST TENSE: Formed by changing the vowel in the stem of irregular
verbs and by adding endings (-te, -et, -dde, -de) to
regular verbs.

Jeg gikk i barnetoget på syttende mai i fjor.
(I was in the children's parade on the 17th of May last year.)

PRESENT PERFECT TENSE: Formed by using "har" + the participle

Jeg har gått i barnetoget på syttende mai mange ganger.
(I have been in the children's parade on the 17th of May many
times.)

6

Tema: Syttende mai

PHRASE OF THE DAY:

Hvordan feirer nordmenn syttende mai?

De spiller i korps. / De hører på korpsmusikk.
De synger nasjonalsanger. / De hører på korsang.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VOOR-DAHN FAI-REHR NOOR-MEHNN SUHT-TEHN-NEH MAI?)

(DEE SPEEL-LEHR EE KOHRPS. / DEE HUH-REHR POH KOHRPS-MEW-SEEKK.)

(DEE SEENG-EHR NAH-SHOON-AHL-SAHNG-EHR /
DEE HUH-REHR POH KOOR-SAHNG.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

How do Norwegians celebrate the Seventeenth of May?

They play in the band. / They listen to band music.
They sing national songs. / They listen to choir music.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva er syttende mai?

Syttende mai er nasjonaldagen eller grunnlovsdagen i Norge.

Hvordan går nordmenn kledd på syttende mai?

De går i bunad / sine fineste klær.

Hvordan feirer nordmenn syttende mai?

De heiser flagget på skolene og hjemme. / De vifter med flagget.

Hvordan feirer nordmenn syttende mai?

De går i barnetog / russetog.
De ser på barnetog / russetog.
-----------------------------------------------------------------

CULTURE:

Two songs commonly heard on the 17th of May in Norway are
"Norge i rødt, hvitt og blått" and the Norwegian national
anthem "Ja, vi elsker dette landet."

-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

VERBS:

Below is a chart showing the various forms of "synge, høre,
spille."

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
synge synger sang har sunget
høre hører hørte har hørt
spille spiller spilte har spilt

Aula

Tema: Syttende mai

PHRASE OF THE DAY:

Hvorfor er barn så glad i syttende mai?

De kan ha så mange pølser, så mye is og så mye brus de vil.
De deltar i mange leker og konkurranser på lokale arrangementer.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VOOR-FOHR AER BAHRN SOH GLAH EE SUHT-TEH-NEH MAI?)

(DEE KAHN HAH SOH MAHNG-EH PUHL-SEHR, SOH MEE-EH EES OH SOH
MEE-EH BREWS DEE VEEL.)
(DEE DEHL-TAHR EE MAHNG-EH LEH-KEHR OH KOHNG-KEWR-RAHNG-SEHR POH
LOO-KAHL-EH AHR-RAHNG-SHEH-MAHNG-EHR.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

Why are children so fond of the Seventeenth May?

They can have as many hotdogs, as much ice cream, and as much pop
as they want. They participate in many games and competitions at
local (17th of May) events.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva er syttende mai?

Syttende mai er nasjonaldagen eller grunnlovsdagen i Norge.

Hvordan går nordmenn kledd på syttende mai?

De går i bunad / sine fineste klær.

Hvordan feirer nordmenn syttende mai?

De heiser flagget på skolene og hjemme. / De vifter med flagget.

Hvordan feirer nordmenn syttende mai?

De går i barnetog / russetog.
De ser på barnetog / russetog.

Hvordan feirer nordmenn syttende mai?

De spiller i korps. / De hører på korpsmusikk.
De synger nasjonalsanger. / De hører på korsang.

2

Tema: Idrett og friluftsliv Nummer: 8. uke / 1.dag
Dag: Mandag Dato: 22. mai
-----------------------------------------------------------------

PHRASE OF THE DAY:

Driver du idrett?

Ja, jeg spiller fotball / ishockey / håndball /
tennis / golf / basketball /
amerikansk fotball / baseball /
softball.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(DREE-VEHR DEW EE-DREHTT?

(YAH, YAI SPEEL-LEHR FOOT-BAHLL / EES-HOHK-KEY / HAANN-BAHLL /
TEHN-NEES / GOHLF / BAHS-KEHT-BAHLL /
AH-MEH-REE-KAHNSK FOOT-BAHLL / BAIS-BAHLL /
SOHFT-BAHLL)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

Do you play sports?

Yes, I play soccer / ice hockey / handball /
tennis / golf / basketball /
American football / baseball /
softball.
-----------------------------------------------------------------

CULTURE:

Of the sports listed above, soccer is by far the most popular in
Norway, followed by ice hockey and handball. Handball is a game
which is a cross between basketball and hockey. It is played in
the gym, players throw the ball to one another or bounce it as
they move, and goals are scored by throwing the ball into a goal
which looks to be a little bigger than a hockey goal. Basketball
is being played more and more there in schools and clubs, and
tennis and golf are just starting to become more common rather
than the elitest sports that they once were. Some form of
baseball is played in physical education classes in the schools,
but otherwise neither baseball nor softball teams are common in
Norway.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

YES/NO QUESTIONS

In conversation in English, YES/NO QUESTIONS are commonly
answered with a short phrase such as "Yes, I do" or "No, I don't."
In Norwegian, these questions are answered in a similar way,
although the short answer translates (literally) to "Yes, that
do I" or "No, that do I not." These short answers can be used to
answer any yes/no question except those that begin with the modal
auxiliary verbs (skal, kan, må, vil) or two others (er, har).
Those verbs have a slightly different short answer which we will
look at another time. The longer answer to yes/no questions,
which you see in the examples below, is still correct; it is just
not as common in conversation.

Spiller du tennis? (Do you play tennis?)

Ja, det gjør jeg. (Yes, that do I.)
Ja, jeg spiller tennis. (Yes, I play tennis.)

Nei, det gjør jeg ikke. (No, that do I not.)
Nei, jeg spiller ikke tennis. (No, I do not play tennis.)

Liker du basketball? (Do you like basketball?)

Ja, det gjør jeg. (Yes, that do I.)
Ja, jeg liker basketball. (Yes, I like basketball.)

Nei, det gjør jeg ikke. (No, that do I not.)
Nei, jeg liker ikke basketball. (No, I do not like basketball.)

3

Tema: Idrett og friluftsliv

PHRASE OF THE DAY:

Liker du å mosjonere?

Ja, jeg liker å jogge / svømme / sykle /
gå på ski / gå tur / trene ærobic.

Nei, jeg liker ikke å mosjonere.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(LEE-KEHR DEW OH MOO-SHOO-NEH-REH)

(YAH, YAI LEE-KEHR OH YOHG-GEH / SVUHM-MEH / SEEK-LEH /
GOH POH SHEE / GOH TEWR / TREH-NEH
AE-ROO-BEEK.)

(NAI, YAI LEE-KEHR EEK-KEH OH MOO-SHOO-NEH-REH)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

Do you like to exercise?

Yes, I like to jog / swim / bicycle /
cross country ski / go for walks /
do ærobics.

No, I don't like to exercise.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Driver du idrett?

Ja, jeg spiller fotball / ishockey / håndball /
volleyball / tennis / golf / basketball /
amerikansk fotball / baseball / softball.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

GENERAL TIME PERIODS

In Norwegian, general periods of time are usually expressed with
"om" plus the definite form of the noun.

om vinteren (during the winter)
om våren (during the spring)
om sommeren (during the summer)
om høsten (during the fall)

om morgenen (during the morning)
om formiddagen (during the forenoon)
om ettermiddagen (during the afternoon)
om kvelden (during the evening)

ex.) Jeg går på ski om vinteren. / Jeg jogger om sommeren.
Jeg svømmer om morgenen. / Jeg sykler om ettermiddagen.

INVERSION OF THE SUBJECT AND THE VERB

In both Norwegian and English, we often place the time
expression in the beginning of the sentence to put emphasis on
it and to vary our sentence structure. However, if the time
expression starts a sentence in Norwegian, then the subject and
the verb are reversed or inverted.

Jeg spiller golf om sommeren. (I play golf in the summer.)
Om sommeren spiller jeg golf. (In the summer, I play golf.)

Jeg går på ski om vinteren. (I go skiing in the winter.)
Om vinteren går jeg på ski. (In the winter, I go skiing.)

4

Tema: Idrett og friluftsliv

PHRASE OF THE DAY:

Hva er du flink til å gjøre?

Jeg er flink til å svømme / gå på ski.
Jeg er ikke flink til å spille baseball / kjøre slalåm.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH AER DEW FLEENK TEELL OH YUH-REH?)

(YAI AER FLEENK TEELL OH SVUHM-MEH / GOH POH SHEE.
(YAI AER EEK-KEH FLEENK TEELL OH SPEEL-LEH BAIS-BAHLL /
KJUH-REH SHLAH-LOHM.
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What are you good at doing?

I am good at swimming / going cross-country skiing.
I am not good at playing baseball / going downhill skiing.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Driver du idrett?

Ja, jeg spiller fotball / ishockey / håndball /
volleyball / tennis / golf / basketball /
amerikansk fotball / baseball / softball.

Liker du å mosjonere?

Ja, jeg liker å jogge / svømme / sykle /
gå på ski / gå tur / trene ærobic.

Nei, jeg liker ikke å mosjonere.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

In Norwegian, the INFINITIVE or the dictionary form of the verb
can only be used in combination with the infinitive marker "å
(to)" or with the modal auxiliary verbs (skal, kan, vil, må).
The infinitive form ends in an unstressed -e (spise, like) or a
stressed vowel (bo, ha). Below are several examples of common
uses of the infinitive form with the infinitive marker and with
the modal auxiliary verbs.

Jeg er flink til å kjøre slalåm. (I am good at downhill skiing.)
Jeg pleier å sykle om sommeren. (I usually bike in the summer.)

Jeg elsker å spille fotball. (I love to play soccer.)
Jeg er glad i å spille tennis. (I am fond of playing tennis.)
Jeg liker å spille volleyball. (I like to play volleyball.)

Jeg liker ikke å jogge. (I don't like to jog.)
Jeg kan ikke fordra å svømme. (I can't stand swimming.)
Jeg hater å spille golf. (I hate to play golf.)

Jeg skal svømme i kveld. (I am going to swim tonight.)
Jeg vil kjøre slalåm i morgen. (I want to downhill ski tomorrow.)
Jeg må mosjonere i dag. (I have to exercise today.)
Jeg kan spille basketball. (I can play basketball).

5

Tema: Idrett og friluftsliv

PHRASE OF THE DAY:

Følger du med i idrett?

Ja, jeg leser om idrett i avisen.
Ja, jeg ser på fotballkamper på TV.
Ja, jeg går på ishockeykamper.
Ja, jeg snakker om idrett med vennene mine.

Nei, jeg følger ikke med i idrett.
Nei, jeg er ikke interessert i idrett.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(FUHL-LEHR DEW MEH EE EE-DREHTT?)

(YAH, YAI LEH-SEHR OHM EE-DREHTT EE AH-VEES-EHN.)
(YAH, YAI SEHR POH FOOT-BAHLL-KAHMP-EHR POH TEH-VEH.)
(YAH, YAI GOHR POH EES-HOHK-KEE-KAHMP-EHR.)
(YAH, YAI SNAHK-KEHR OHM EE-DREHTT MEH VEHN-EHN-EH MEE-NEH.)

(NAI, YAI FUHL-LEHR EEK-KEH MEH EE EE-DREHTT.)
(NAI, YAI AER EEK-KEH EEN-TEH-REH-SEHRT EE EE-DREHTT.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

Do you follow sports?

Yes, I read about sports in the newspaper.
Yes, I watch soccer games on TV.
Yes, I go to ice hockey games.
Yes, I talk about sports with my friends.

No, I don't follow sports.
No, I am not interested in sports.
-----------------------------------------------------------------

RELATED WORDS:

en kamp (EHNN KAHMP / game, match)
en fotballkamp, en ishockeykamp, en håndballkamp,
en volleyballkamp, en tenniskamp, en basketballkamp,
en amerikansk fotballkamp, en baseballkamp, en softballkamp,
en brytekamp (a wrestling match).

et løp (EHTT LUHP / a race)
et 200 meter løp, et maratonløp, et skøyteløp (a skating race),
et hesteløp (a horse race), et billøp (car race), et sykkelløp,
et orienteringsløp (an orienteering race).

et skirenn (EHTT SHEE-REHNN / a ski race)

et friidrettsstevne (EHTT FREE-EE-DREHTTS-STEHV-NEH / a track meet)

en seilas (EHNN SAI-LAHS / a sailing race, regatta)

en turnering (EHNN TEWR-NEH-REENG / a tournament)
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Driver du idrett?

Ja, jeg spiller fotball / ishockey / håndball /
volleyball / tennis / golf / basketball /
amerikansk fotball / baseball / softball.

Liker du å mosjonere?

Ja, jeg liker å jogge / svømme / sykle / gå på skøyter/
gå på ski / gå tur / trene ærobic.

Nei, jeg liker ikke å mosjonere.

Hva er du flink til å gjøre?

Jeg er flink til å svømme / gå på ski.
Jeg er ikke flink til å spille baseball / kjøre slalåm.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

In Norwegian, the PRESENT tense ends in -r. Compare these
infinitive and present tense pairs:

spise ----> spiser, spille ----> spiller, bo ----> bor

In contrast to many other languages, the present tense form is
the same no matter which subject pronoun it follows.

Jeg spiller fotball. Vi spiller fotball
Du spiller fotball. Dere spiller fotball
Han spiller fotball. De spiller fotball.
Hun spiller fotball.

The present tense is used to describe actions which are occurring
now and habitual actions.

Jeg leser norsk nå. Jeg sykler om sommeren.

6

Tema: Idrett og friluftsliv

WRITING ASSIGNMENTS:

I have only a few texts written by subscribers left to include in
future NorWord lessons, so I want to enc