Aula

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hvilket måltid liker du best?

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VEEL-KEHT MOHL-TEED LEE-KEHR DEW BEHST?)

(YAI LEE-KEHR FROO-KOHST / LUHNSH / MEED-DAHG BEHST.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

Which meal do you like best?

I like breakfast / lunch / dinner best.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

PRONOUNS: SUBJECT FORM

=46irst Person: jeg (I) vi (we)
Second Person: du (you) dere (you-plural)
Third Person: han (he) de (they)
hun (she)
den (it / masc./fem.)
det (it / neuter)

In many other languages, the verb endings change to
correspond with the subject pronoun. In Norwegian, however,
the same verb forms are used with all the subject pronouns.
In the examples below, you will see that the verb "liker"
(like - present tense) has the same endings with all the
subject pronouns.

Jeg liker frokost best. Vi liker frokost best.
Du liker frokost best. Dere liker frokost best.
Han liker frokost best. De liker frokost best.
Hun liker frokost best.

2

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH SPEE-SEHR DEW TEEL FROO-KOHST?)

(YAI SPEE-SEHR AI BRUH-SHEE-VEH / EHT REWN-STEEK-KEH /
AI SHEE-VEH REES-TEHT BRUH.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you eat for breakfast?

I eat a slice of bread / a hard roll /
a piece of toast.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?
(VEEL-KEHT MOHL-TEED LEE-KEHR DEW BEHST?)

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.
(YAI LEE-KEHR FROO-KOHST / LUHNSH / MEED-DAHG BEHST.)
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

NOUNS:

In Norwegian, indefinite nouns are made plural by adding an
-er ending.

ex.) Jeg spiser ei brødskive til frokost.
(I eat a slice of bread for breakfast.)

Jeg spiser to brødskiver til frokost.
(I eat two slices of bread for breakfast.)


NOUNS MASCULINE (EN) FEMININE (EI) NEUTER (ET)
_____________________________________________________________

Indef. Sg. en banan ei brødskive et rundstykke
(a _____) (a banana) (a bread slice) (a hard roll)

Def. Sg. bananen brødskiva rundstykket
(the ___) (the banana) (the br. slice) (the hard roll)

Indef. Pl. bananer brødskiver rundstykker
(_____ s) (bananas) (bread slices) (hard rolls)

Def. Pl. bananene brødskivene rundstykkene
(the ___ s) (the bananas) (the br. slices) (the hard rolls)

3

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive med ost / salami /
skinke / kalkun /
leverpostei /
syltetøy /
peanøttsmør.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH SPEE-SEHR DEW TEEL FROO-KOHST?)

(YAI SPEE-SEHR AI BRUH-SHEE-VEH MEH OOST / SAH-LAH-MEE /
SHEENG-KEH / KAHL-KEWN /
LEH-VEHR-POO-STAI /
SEEL-TEH-TOY /
PEE-AH-NUHT-SMUHR.)
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you eat for breakfast?

I eat a slice of bread with cheese / salami /
ham / turkey /
liver pate /
jam / peanutbutter.)
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?
Jeg liker frokost / lunsj / middag best.

Hva spiser du til frokost?
Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Verbs:

In Norwegian, the INFINITIVE or dictionary form of the verb
ends in an -e (spise, like) or a stressed vowel (bo, ha). The
infinitive form cannot be used by itself in a sentence, but
it can be used in combinations like these:

1) With the infinitive marker "å" (to):
Jeg liker å spise pizza (I like to eat pizza).

2) With modal auxiliary verbs, or helping verbs
(skal, kan, vil, må):
Jeg skal spise nå (I am going to eat now).
Jeg kan snakke norsk (I can speak Norwegian).
Jeg vil spise sjokolade (I want to eat chocolate).
Jeg må arbeide nå (I have to work now).

In Norwegian, the PRESENT tense is formed by adding an -r
to the infinitive.

spise ---> spiser like ---> liker

Jeg spiser frokost hver dag (I eat breakfast every day).
Han liker ost (He likes cheese).
De liker pizza (They like pizza).

4

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser et speilegg / eggerøre /
et kokt egg / en omelett / bacon /
skinke / frokostblanding / havregrøt.
------------------------------------------------------
-------

PRONUNCIATION:

(VAH SPEE-SEHR DEW TEEL FROO-KOHST?)

(YAI SPEE-SEHR EHT SPAIL-EHG / EHG-GEH-RUH-REH /
EHT KOOKT EHG / EHN OH-MEH-LEHT / BAI-KOHN /
SHEEN-KEH / FROO-KOHST-BLAH-NEENG /
HAHV-REH-GRUHT.
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you eat for breakfast?

I eat a fried egg / scrambled eggs /
a boiled egg / an omelette / bacon /
ham / cereal / oatmeal.
-------------------------------------------------------------

CULTURE:

Norwegians do not eat normally eat waffles, pancakes, and
doughnuts for breakfast, but for those of you who do, the
words are listed below:

vafler (VAHF-LEHR / waffles),
pannekaker (PAHN-NEH-KAH-KEHR / pancakes)
en smultering (EHN SMEWL-TEH-REENG / a doughnut)
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.

Jeg spiser ei brødskive med ost / salami / skinke /
kalkun / leverpostei /
syltetøy / peanøttsmør.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Habitual Actions

In Norwegian, habitual actions can be expressed by using
present tense or with the verb "PLEIE." It translates
awkwardly to English as "be accustomed to," and it's more
common for English speakers to use the adverb "usually" to
express habitual actions. Note that "pleie" is used in
combination with the infinitive marker "å" and the
infinitive form of the verb.

Jeg pleier å spise ei brødskive med ost til frokost.
(I usually eat a slice of bread with cheese for breakfast.)

Jeg pleier å spille tennis om sommeren.
(I usually play tennis in the summer.)

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
pleie pleier pleide har pleid

5

TEMA: Måltider

PHRASE OF THE DAY:

Hva drikker du til frokost?

Jeg drikker melk / vann / appelsinjuice /
kaffe / te.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH DREEK-KEHR DEW TEEL FROO-KOHST?)

(YAI DREEK-KEHRR MEHLK / VAHN / AHP-PEHL-SEEN-YEWS /
KAHF-FEH / TEH.
-------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you drink for breakfast?

I drink milk / water / orange juice /
coffee / tea.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.

Jeg spiser ei brødskive med ost / salami / skinke /
kalkun / leverpostei /
syltetøy / peanøttsmør.

Jeg spiser et speilegg / eggerøre / et kokt egg /
en omelett / bacon / skinke /
frokostblanding / havregrøt.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Collective Nouns

The drinks "melk, vann, appelsinjuice / kaffe / te" are
COLLECTIVE NOUNS so they are not usually used with the
indefinite articles (en, ei, et).

ex.) Jeg liker melk. / Jeg drikker kaffe.
(en) melk, (en) appelsinjuice, (en) kaffe, (en) te, (et) vann

When we want to express quantity, then we use the words
"en kopp / et glass" (a cup, a glass).

en kopp kaffe, en kopp te
et glass vann, et glass melk, et glass appelsinjuice

Verbs

INFINITIVE PRESENT PAST PRESENT PERFECT
drikke drikker drakk har drukket
spise spiser spiste har spist
like liker likte har likt

6

TEMA: Måltider - Frokost

PHRASE OF THE DAY:

Når spiser du frokost?

Jeg spiser frokost klokka sju /
klokka kvart over sju /
klokka halv åtte /
klokka kvart på åtte /
klokka åtte.
-------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(NOHR SPEE-SEHR DEW FROO-KOHST?)

(YAI SPEE-SEHR FROO-KOHST KLOHK-KEH SHEW /
KLOHK-KEH KVAHRT OH-VEHR SHEW /
KLOHK-KEH HAHL OHT-TEH /
KLOHK-KEH KVAHRT POH SHEW /
KLOHK-KEH OHT-TEH.
-------------------------------------------------------------

MEANING:

When do you eat breakfast?

I eat breakfast at seven o'clock /
at a quarter after seven /
at seven thirty /
at a quarter to seven /
at eight o'clock.
-------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hvilket måltid liker du best?

Jeg liker frokost / lunsj / middag best.

Hva spiser du til frokost?

Jeg spiser ei brødskive / et rundstykke /
ei skive ristet brød.

Jeg spiser ei brødskive med ost / salami / skinke /
kalkun / leverpostei /
syltetøy / peanøttsmør.

Jeg spiser et speilegg / eggerøre / et kokt egg /
en omelett / bacon / skinke /
frokostblanding / havregrøt.

Hva drikker du til frokost?

Jeg drikker melk / vann / appelsinjuice /
kaffe / te.
-------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

Telling Time

In Norwegian, the 12 HOUR CLOCK is used to talk about time
in conversation. The preposition "på" is used to indicate
time before the hour and "over" to refer to time after the
hour. The time on the half hour anticipates the next hour in
Norwegian (6:30 = half seven) in contrast to English which
describes the time at the half hour as being past the
previous hour (6:30 = six thirty, half past six).

Hva er klokka? Klokka / Den er kvart på to.
(What time is it?) (The clock/it is quarter to two.

5.00 (klokka fem) 5.30 (klokka halv seks)
5.05 (klokka fem over fem) 5.45 (kl. kvart på seks)
5.10 (klokka ti over fem) 5.50 (kl. ti på seks)
5.15 (kl. kvart over fem) 6.00 (klokka seks)

When telling time, the neuter form "ett" is used for the
number one.
ex) Jeg spiser lunsj klokka ett.

The times for 12:20, 12:25, 12:35, and 12.40 are more
complicated so we will cover those another time.

7

TEMA: Måltider - Frokost


-------------------------------------------------------------

VAH YUHR NOOR-MEHNN EE POHS-KEH-FEH-REE-EHN?

I påsken har folk verden over undret seg over følgende
spørsmål: "Vah yuhr noor-mehnn ee pohs-keh-feh-ree-ehn?"
Det holdes norsk språkkurs på Internet.

Norsklærer Nancy Aarsvold på Augsburg College i Minneapolis
sender daglig ut norsk-leksjoner til norsk-hungrige verden
over. "NorWord" kalles prosjektet, og undervisningen skjer
på engelsk. Så det store spørsmålet uttales: "Hva gjør
nordmenn i påskeferien?" Svaret er: "Dee boor poh
fjehl-stew-eh / gohr poh shee / gohr ee kjeer-keh / drahr
teel seed-ehn.

- Vi hadde ventet at vi ville få kanskje 250-300 abonnenter,
men nå har vi over 1000 abonnenter fra forskjellige land;
mange fra USA, Canada, Tyskland, Australia og Nederland,
noen fra Japan, Taiwan, Sveits, Finland, Tsjekkoslovakia,
Isræl og Sverige, skriver Aarsvold til Aftenposten.

- Det er også en del fra Norge, både utlendinger bosatt i
Norge som prøver å lære seg norsk, og nordmenn som er
interessert i prosjektet.


Kalender
_____________________________________________________________

Egentlig skulle det bli en kalender. Louis Janus, som er
nettverks-koordinator for et prosjekt for "Less Commonly
Taught Languages" ved Universitetet i Minnesota, har undervist
i norsk i mange år. Han hadde tenkt å utgi en kalender med
en norsk setning for hver dag. Kalenderen ble aldri nø av,
men NorWord er bygget over samme ide. I kjølvannet av NorWord
er det kommet spørsmål om lignende tiltak for svensk, irsk,
polsk og færøyisk, skriver Janus.


Ingen norsk støtte
_____________________________________________________________

- Vi får ikke nø støtte fra norsk utenrikstjeneste eller
fra norske myndigheter for dette prosjektet, men det trenger
vi. Det tar ikke så lang tid egentlig å skrive leksjonene,
kanskje en time hver dag, men det å svare på all posten vi
får, er nø annet. Jeg har brukt kanskje fire-fem timer på
NorWord hver dag hittil, og det går ikke i lengden. Folk
kommer med spørsmål om alle mulige ting: Grammatikk, kultur,
populære reisemål i Norge, passende tekstbøker og annet
lesestoff for utlendinger, osv. Og så prøver jeg å rette
alle hjemmeleksene jeg får, og det tar sin tid.

Språkleksjonene spres verden over via en datamaskin på
et svensk-amerikansk college, skriver Aarsvold, som p.g.a.
suksessen kanskje må se seg om etter en annen løsning.

- Det er grenser for hvor mye trafikk vi kan skape på
nettverket deres," sier norsklæreren som er på sponsorjakt.

E-post-kurset er mer enn bare en setning pr. dag. I brevene
står også uttalemønster og informasjon om Norge. Om det
kan lede til noen formell grad i norsk, er uvisst. Foreløpig
ikke, men Aarsvold undersøker muligheten.

- Det finnes for eksempel brevkurs i norsk ved Universitetet
i Minnesota, og kanskje man kunne gjøre nø lignende ved å
bruke e-post, skriver hun.


Mange fordeler
_____________________________________________________________

Aarsvold ser mange fordeler med det elektroniske norskkurset:
- Det er ikke overveldende; leksjonene er relativt korte; de
fleste klarer å lese igjennom en e-post hver dag.
- Studentene leser eller skriver norsk hver dag.
- Folk som ellers ikke ville ha anledning til å gå på
norskkurs, kan gjøre dette elektronisk.
- Studentene får kontakt med mange andre fra hele verden som
lærer norsk; dette er motiverende og interessant for
studentene.
- Ved å bruke e-post får studentene mye lese- og skrive-
trening.

Ulempene ved NorWord er at det er vanskelig å lære
abonnentene om norsk uttale på en forsvarlig måte, fordi de
ikke har en kassett som passer til leksjonene, og fordi
fonetiske symboler ikke overføres like bra til de
forskjellige e-post-systemene som folk bruker. Og de fleste
studenter har ingen som de kan snakke norsk med, påpeker
Aarsvold. Men hun formidler brevvenner - som skriver på
norsk. På Internet, som er svært engelsk-dominert, er det
en unik sjanse.


Internet
_____________________________________________________________

* Internet er et verdensomspennende nettverk av datamaskiner.
* For å nå maskiner på Internet hjemmefra kreves en PC,
modem, telefonlinje og et abonnement hos en Internet-
leverandør.
* På Internet finnes bl.a. såkalte "listservere," dvs.
datamaskiner som automatisk sender ut post til abonnenter
som har sendt en melding til datamaskinen.
* Norsklærerne i Minnesota sender et brev til listserveren.
Listserveren sender deretter brevet til alle abonnentene.
* Abonnement på språkkurset er gratis.

8

Tema: Underholdning


-----------------------------------------------------------------

PHRASE OF THE DAY:

Hva liker du å gjøre i helgene?

Jeg liker å gå på byen / gå på kino /
gå på restaurant / gå på pub /
gå på diskotek.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH LEE-KEHR DEW OH YUH-REH EE HEHLG-EH-NEH?)

(YAI LEE-KEHR OH GOH POH BEE-EHN / GOH POH KJEE-NOO /
GOH POH REHS-TEW-RAHNG / GOH POH PUHB /
GOH POH DEES-KOO-TEHK.)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you like to do on the weekends?

I like to go out on the town / go to the movies /
go to a restaurant / go to a pub /
go to a discoteque (bar with dancing).
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

TIME EXPRESSIONS: GENERAL TIME PERIODS

In Norwegian, general periods of time are usually expressed with
the preposition "om" plus the noun in its definite form. There
are, however, a few exceptions which use the preposition "i"
plus the noun in the definite form.

om sommeren (during the summer)
om høsten (during the fall)
om vinteren (during the winter)
om våren (during the spring)
i helgene (during/on the weekends)
i fritida (during/in leisure time)

Jeg liker å bade og sole meg om sommeren.
(I like to swim and sunbathe during the summer.)

Jeg går på kino og på pub i helgene.
(I go to the movies and to a pub on the weekends.)

Jeg pleier å spille tennis i fritida.
(I usually play tennis in leisure time.)

9

Tema: Underholdning

PHRASE OF THE DAY:

Hva pleier du å gjøre i helgene?

Jeg pleier å gå på kunstutstilling /
gå pa museum / gå på konsert /
gå i teater.
-----------------------------------------------------------------

PRONUNCIATION:

(VAH PLAI-EHR DEW OH YUH-REH EE HEHLG-EH-NEH?)

(YAI PLAI-EHR OH GOH POH KEWNST-EWT-STEEL-LEENG /
GOH POH MEW-SEH-EWM / GOH POH KOON-SEHRT
GOH EE TEH-AH-TEHR)
-----------------------------------------------------------------

MEANING:

What do you usually do on the weekends?

I usually go to an art exhibition /
go to a museum / go to a consert /
to to the theater.
-----------------------------------------------------------------

REVIEW WORDS:

Hva liker du å gjøre i helgene?

Jeg liker å gå på byen / gå på kino /
gå på restaurant / gå på pub /
gå på diskotek.
-----------------------------------------------------------------

GRAMMAR:

PRONOUNS - OBJECT FORM

In Norwegian, the OBJECT FORMS of personal pronouns are used most
commonly following a verb or a preposition. Below is a chart
showing both the subject forms and the object forms of pronouns.

NUMBER PERSON SUBJECT OBJECT
_________________________________________________________________

Singular First Person jeg (I) meg (me)
Second Person du (you) deg (you)
Third Person han (he) ham (him)
hun (she) henne (her)
den (it - masc./fem.) den (it)
det (it - neuter) det (it)

Plural First Person vi (we) oss (us)
Second Person dere (you-plural) dere (you-pl.)
Third Person de (they) dem (them)

Object used after a verb:

Erik liker meg. (Erik likes me).
Katrine forstår deg. (Katrine understands you).
Lars kjenner oss. (Lars knows us).

Object used after a preposition:

Aksel spiller tennis med henne. (Aksel plays tennis with her.)
Anne snakker norsk til ham. (Anne speaks Norwegian to him.)
Tor går på ski med dem. (Tor gøs skiing with them.)